Enda flere lapper til velferdssystemets «lappeteppe»?

Hvorfor ikke innføre en garantiinntekt som alle kan utløse og som ikke avkortes før den samlede inntekten er ganske høy?

Hege Moen

Mathilde Fasting

Publisert: 8. februar 2022

Coronapandemien og høye strømpriser har ført til at vi på kort tid har fått et lappeteppe av støtteordninger. Utelivsbransjen og kulturlivet sliter, høye strømpriser skaper underskriftskampanjer og krav om lave strømpriser. Inflasjonen er på vei opp, og da kan renten følge etter. Skal også det støttes? Hvordan vet vi at det stopper med dette? Det er alltid mange som ikke har nok midler til å betale for uforutsette hendelser eller håndtere tap av arbeid og inntekt.

I dag har vi et mylder av ressurskrevende og skjønnsvurderte ytelser. NAV må behandle søknader individuelt og beregne ytelse for hver enkelt. Ytelsene kan virke inn på hverandre, hvorpå en øking ett sted, gir mindre utbetaling av annen ytelse. Ofte er regelverkene komplisert å forstå, og uforutsette utregninger kan gi uheldige utslag, selv om intensjonen har vært aldri så god.

Vi tror at det er på tide å tenke nytt om velferdsytelsene våre. Hvorfor ikke innføre en garantiinntekt som alle kan utløse og som ikke avkortes før den samlede inntekten er ganske høy? En garantiinntekt (GI) med en påbyggingsmodell, som blant annet tilbyr en garantert minste inntektssikring for de som virkelig trenger det, vil kunne bety store forenklinger av velferdsforvaltningen, og en fleksibilitet som kan erstatte store deler av det «lappeteppet» vi har av statlige og kommunale ytelser i dag.

Først og fremst er Garantiinntekt en månedlig utbetaling som er åpen og tilgjengelig for alle å utløse. Men avregningen, eller «etteroppgjøret», finner sted sammen med det årlige skatteoppgjøret. Dermed vil løsningen i større grad ta hensyn til den samlede økonomiske situasjonen den enkelte befinner seg i. De med ingen eller liten egeninntekt vil kunne beholde Garantiinntekten som er utløst.

De som derimot har opplevd akutte pengekriser som raskt går over, vil måtte betale tilbake utbetalingen dersom egeninntekt overstiger grense for maksinntekt. Her reduseres altså antall ytelsesmessige forhold som griper inn i hverandre. Ordningen blir mer forutsigbar, og den er enklere å forstå for de fleste.

Ved akutte kriser, hvor man er særlig bekymret for de fattigste i befolkningen, kan Garantiinntektsbeløpet justeres opp for å dekke unormale utgifter, og enkelt justeres ned igjen når krisen er over. Maksinntekten vil sikre at kun de som virkelig har behov for å beholde Garantiinntekten, får benyttet seg av den.

I disse dager kunne ordningen eksempelvis være gunstig for de med enkeltmannsforetak og frilansere innen kulturfeltet som ikke har rett på dagpenger. Sammen med en lønnskompensasjonsordning for bedriftene, kunne kanskje flere være delvis i jobb inntil situasjonen normaliserer seg igjen?

En dag vil koronakrisen gli over, sykehusinnleggelsene synker, kelnerne kommer tilbake i jobb, og kanskje finner man løsninger for å dempe de høyeste strømprisene på sikt? For læringens skyld må krisehåndteringen gjennomgås, og vi får håpe det ikke har kommet flere fattige sosialklienter inn i NAV-systemet enn det var før krisen oppstod.

En Garantiinntekt kan uansett spare kommunene for mye akutt sosialt arbeid også i framtiden. Det er utrolig mange utregninger som utføres daglig i sosialtjenesten. Ofte dreier det seg om beregning av små pengebeløp i den store sammenhengen, men utbetalingene betyr uendelig mye for dem det gjelder. Det heter seg at man med dagens velferdssystem ikke behøver å tigge om penger for å overleve.

Kanskje er det allikevel verdt en sammenlikning med å ‘tigge’, dersom fattige stadig må henvende seg til NAV med sine ubetalte regninger, og håpe at dokumentasjonen er god nok for å innfri utbetaling?
En fornuftig bruk av offentlige midler vil være med på å opprettholde velferden til de svakeste i samfunnet. Vi mener det mulig å spare store ressurser på forenklinger av velferdssystemet, samtidig som man styrker tilliten og tiltroen til løsningene våre.

Et lappeteppe kan være fint å se på. Men et velferdssystem som «lappes på» med uendelig mange små biter av alle farger kan virke rotete, uoversiktlig og lite planmessig. Dessuten kan man miste oversikt over de viktigste hullene som bør dekkes til.
Garantiinntekt med en påbyggingsmodell kan bidra til å avbyråkratisere NAV-systemet. Dette kan igjen frigjøre tid og ressurser til individuell brukeroppfølging av kvalitet, framfor ineffektiv og unødvendig ytelsesforvaltning.

Innlegget er på trykk i VG 6.2.2022.