Store internasjonale bistandskutt gjør at hver krone vi bruker, blir enda viktigere. Dette notatet foreslår flere å effektivisere og omprioritere norsk bistand. 

Regjeringen legger opp til at norske eiere må betale nær 70 milliarder kroner i formuesskatt og utbytteskatt neste år. Nesten 700 000 nordmenn vil omfattes av formuesskatten, og nye tall viser at mesteparten av skatten betales av små og mellomstore bedriftseiere over hele landet.

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

Hva skjer med rettssikkerhet og likebehandling når lovoppfyllelse avhenger av kommunegrenser? Dette notatet undersøker årsakene til den sviktende lovoppfyllelsen i kommunene og foreslår regelreformer og strukturelle endringer i kommunesektoren.

Hvor går grensen for etiske uttrekk?

Dette notatet fremmer to ulike forslag til reformer som kan styrke både fellesskapets økonomi, bevare tryggheten for de sykeste og unngå at flere unge uføre havner utenfor arbeidslivet på livstid.

Norge har 43 offentlige flyplasser – mange av dem er ulønnsomme, ineffektive og dyre å opprettholde. En mer rasjonell lufthavnstruktur kan spare fellesskapet for 750 millioner kroner i året – uten at reisende taper på det.

Dette notatet foreslår å kutte 4,5 milliarder kroner i jordbruksstøtten og gjøre jordbrukspolitikken mer økonomisk effektiv.

Hvilken politikk for sivilsamfunnet ønsker de ulike partiene? Og hva skiller partiene?

Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.

Nordmenn vil ha mer disiplin og lærere med større autoritet i klasserommet – ikke færre prøver eller heldagsskole.

Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.

En ny meningsmåling viser at nordmenn flest mener at ulikhet best bekjempes gjennom skole og arbeid. Troen på kunnskap og inkludering veier tyngre enn ønsket om mer omfordeling gjennom høyere skatter og trygder.

Hvordan bør et borgerlig samarbeid og kompromiss i utviklings- og bistandspolitikken se ut?

De rikeste står bak flest jobber og mest verdiskaping i norsk næringsliv. Nye tall viser at topp 1 prosent av formueseierne alene skaper nesten halvparten av arbeidsplassene i norskeide private selskaper.

En ny undersøkelse viser at Høyre og Venstre er partiene som har størst mulighet til å trekke velgere over blokkgrensen – og dermed tippe valget i borgerlig retning.

En ny meningsmåling viser at flertallet vil ha en politikk som gjør det mer lønnsomt å jobbe, skaper nye arbeidsplasser og som setter kunnskap og kompetanse i sentrum, fremfor mer statlig støtte, styring og omfordeling.

Til tross for harde fronter i fordelingsdebatten viser tallene at inntektsforskjellene i Norge har vært svært stabile i over 20 år – og at vi ligger blant landene med minst ulikhet i OECD.

En ny meningsmåling viser at folk flest er positive til næringslivet og foretrekker løsninger som tradisjonelt forbindes med høyresiden. Flertallet vil ha færre reguleringer og lavere eierbeskatning – mens mer statlig styring får liten støtte.

Ny meningsmåling viser et stemningsskifte i Norge siden 2021. Dobbelt så mange er pessimistiske i dag enn for fire år siden. Færre opplever å ha frihet til å bestemme over sitt eget liv. Politikertilliten har falt, mens tilliten til mediene har økt.

Dette notatet diskuterer integreringsutfordringene i Norge, og i hvilken grad integreringen er vellykket.

Det er risiko for at store verdier og verdifulle ressurser nå forsvinner fra Norge. Hva er de økonomiske konsekvensene av denne utflyttingen?

Vil høstens nye Storting være yngre med flere karrierepolitikere enn tidligere? Og vil kvinneandelen synke til kun 41 %? Les nytt notat om hvem som skal styre landet.

Siden 2021 har stadig flere rike nordmenn tatt med seg formuen ut av landet. I dette notatet ser vi på balansen mellom dem som forlater Norge og dem som flytter hit, fordelt på formuesnivå. Vi undersøker også hva dette betyr for eierskapet i norske bedrifter – målt gjennom hvor mye aksjer de som flytter faktisk eier.

Hva ønsker egentlig de norske partiene å oppnå med utviklingspolitikken, og hva er skillelinjene mellom partiene?

De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.

Dette notatet ser nærmere på utviklingen i ungt utenforskap og hvilke politiske løsninger som er foreslått.

Når USA utfordrer det multilaterale handelssystemet og EU vurderer mottiltak, settes Norges posisjon utenfor EUs tollunion på prøve. Er tiden inne for å revurdere vårt forhold til EU?

Store deler av den politiske venstresiden i Norge mener at vi nå står midt i en naturkrise. Men gjør vi det? Dette notatet drøfter veier til en mer konstruktiv naturpolitikk.

Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.

Bruken av administrative sanksjoner har økt betraktelig. Resultatet er at forvaltningen har fått økende makt, og at effektivitet går på bekostning av rettssikkerhet. Dette notatet viser at det er behov for en reform på området og foreslår tiltak.

Dette notatet ser på hvordan USAs nye handelspolitikk påvirker verdensøkonomien og hvilke konsekvenser det har for Norge.

Verden endrer seg raskt, og dermed også forutsetningene for norsk bistand. Hvilke konsekvenser bør det få for bistandspolitikken?

EU blir stadig mer integrert og lager politikk på flere områder enn da Norge signerte EØS-avtalen i 1994. Hvordan påvirker dette oss?