Brev fra EU

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 

BREV nr. 91

Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen. 

BREV nr. 90

Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.

BREV nr. 89

I EFTA-samarbeidet har Norge formelt sin fulle del av innflytelsen i beslutninger, for eksempel når EFTA-statene samordner deltakelsen i EØS. EFTA-statene har imidlertid en avgrenset formell innflytelse på beslutninger i EU, selv om de er avgjørende for mange rettsregler i EFTA-statene. Beslutningene kan også være av stor økonomisk og politisk betydning. 

BREV nr. 88

EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det? 

BREV nr. 87

EU har vedtatt handelspolitiske beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer. Dette omfatter også Norge og Island. Regjeringens anstrengelser for å unngå dette i EØS-samarbeidet førte ikke frem. Situasjonen kan illustrere et aspekt ved EØS-avtalen, som mange ikke har vært oppmerksom på.

BREV nr. 86

Et europeisk demokrati er utviklet siden EU-samarbeidet begynte i 1950-årene. Ett av tiltakene fra de seneste tiår er et borgerinitiativ. Dét gir en gruppe EU-borgere anledning til å foreslå EU-lovgivning. Kommisjonen skal behandle initiativ, og har fulgt opp forslag i en del tilfelle.

BREV nr. 85

Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.

BREV nr. 84

Paks er et atomkraftverk i Ungarn, som utvides med russisk hjelp. Ungarn planla statsstøtte, og Kommisjonen godtok statsstøtten. Anskaffelsen skjedde uten offentlig anbudsinnbydelse. EU-domstolen har imidlertid nylig kommet til at Kommisjonens vedtak i saken er ugyldig. 

BREV nr. 83

Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle ... 

BREV nr. 82

Frankrike og tyske områder har siden middelalderen ofte stått i strid. På 18- og 1900-tallet førte dette til ødeleggende kriger. Fiendskapet tok slutt med fransk-tysk forsoning. Fra 1950-årene har landene stort sett vært viktige drivkrefter i den europeiske samling. Så lenge EU består, er et ønske om å ødelegge hverandre utenkelig. 

BREV nr. 81

Stortinget har fått ny sammensetning. Fire partier kan samle et flertall for å ta opp norsk EU-medlemskap til diskusjon. Det som følger, er et tankeeksperiment.

BREV nr. 80

Styrket samarbeid i EU kan brukes på visse vilkår når en stor gruppe av EU-statene er for et nærmere samarbeid, uten at tilslutningen til det i Rådet er tilstrekkelig stor. Stater som ikke vil delta, kan tiltre senere.

BREV nr. 79

For noen som mener EU er en god ting, er Senterpartiets program for inneværende stortingsperiode helt naturlig fremmed. Men flere av programmets mål og initiativ om Norge og Europa har små sjanser for å bli gjennomført i virkeligheten. 

BREV nr. 78

EØS-avtalen er en avtale mellom EU-statene, EU selv og tre av EFTA-statene. Den binder avtalepartene, men også medlemsstatenes borgere og foretak har rettigheter og plikter etter avtalen. En rettstvist må imidlertid ha et grenseoverskridende aspekt før EØS-reglene får virkning. Bemanningsforetaks virksomhet i Norge kan illustrere forholdet.

BREV nr. 77

Det korte svar på spørsmålet om EU er en statsdannelse, er Nei. Jeg tror at svaret på spørsmålet om EU bør bli en stat, også er Nei. Noe sluttmål for EU er det ikke enighet om mellom medlemstatene, men dette er kanskje ikke så viktig: Den europeiske samling har utviklet seg mye frem til i dag.

BREV nr. 76

America first-politikken påvirker nå internasjonal handel på flere måter, blant annet ved å vri handelsstrømmer. Dette kan utløse behov for handelspolitiske mottiltak fra andre stater. Handelspolitikk har i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet. Et norsk EØS-aspekt kan gi grunnlag for noen refleksjoner. 

BREV nr. 75

En pasient i en EØS-stat kan motta helsehjelp i en annen EØS-stat, og på visse vilkår kreve at utgiftene dekkes av helseforsikringen i trygdestaten. Dette kan være vesentlig for pasienter det gjelder, men det må også tas hensyn til finansieringen av den offentlige helsetjeneste.

BREV nr. 74

Islands regjering har varslet en folkeavstemning senest i 2027 om en søknad om EU-medlemskap skal sendes. Hvis timeplanen blir holdt og velgerne gir sin tilslutning, kan forhandlinger om islandsk EU-medlemskap komme i løpet av Stortingets neste periode. Blir Island EU-medlem, får det betydning for EØS-avtalen.

BREV nr. 73 (dobbeltbrev)

Med lov skal EU bygges! Dette følger av EUs verdier, især om fred, frihet, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. EUs rettsnatur understrekes dessuten av andre forhold. Opphører lov og orden i EU, går samarbeidet i oppløsning. Dét bør imidlertid ingen ønske seg...

BREV nr. 72

Det er bred politisk enighet i Norge om at EØS-avtalen er blant våre viktigste internasjonale avtaler. Men avtalen har noen gamle og noen nye svakheter av ulik karakter. Noen av svakhetene har fått liten oppmerksomhet i norsk offentlige debatt. 

BREV nr. 71

Etter folkeavstemning i 1992 ble Sveits stående utenfor EØS. Landet gikk inn i et tosidig forhold til EU. Forhandlingene med EU fra den gang har vært preget av besværlig fremgang og av tidvise avbrudd. En prinsipiell enighet om institusjonelle forhold ble i 2024 imidlertid oppnådd mellom partene.

Brev nr. 70 (dobbeltbrev)

Naturressurser er mer eller mindre stedbundne, og utnyttelsen av dem er under nasjonal jurisdiksjon. I EU påvirkes imidlertid nasjonal ressursutnyttelse av EU-retten. EU-samarbeidets startpunkt og fortsatte kjerneområde er et felles eller indre marked. 

BREV nr. 69

Marshall-hjelpen var et amerikansk program for å få europeisk økonomi på fote etter andre verdenskrig. USA søkte allianser i den kalde krig som var i gang med Sovjetunionen. For USA var et samlet Vest-Europa viktig i et splittet Europa.

BREV nr. 68 (dobbeltbrev)

Demokrati i EU-samarbeidet har utviklet seg fra sitt utgangspunkt i 1952. EU har i dag et virksomt demokrati. Å kjempe for demokratiet har imidlertid igjen blitt en nødvendig oppgave.

BREV nr. 67

Brexit hadde en lang forhistorie og et konfliktfylt forløp, og har ikke svart til forventningene hos mange velgere. Den britiske regjering ønsker å sette på plass forholdet til EU og etterspillet av Brexit er nå satt i gang.

BREV nr. 66

Samarbeidet i EU er et ‘skjebnefellesskap’, og formell eksklusjon av en medlemsstat er umulig. EU-retten har likevel et virkemiddel som kan ses i en slik sammenheng. At bruken av tiltaket kan ta tid, er ikke nødvendigvis en ulempe. 

BREV nr. 65

Spørsmålet er aktualisert ved at USAs president er misfornøyd med sentralbanksjefen. Rettsreglene i USA er ikke helt klare. Etter EU-retten er sentralbanksjefenes stilling mer klargjort.

BREV nr. 64

Den industrielle revolusjon på 1800-tallet utviklet området Ruhr, nær Tysklands grense til Nederland, til et viktig industriområde basert på kullforekomstene der. Området fikk stor betydning for den tyske rustningsindustri, og ble et viktig militært mål i andre verdenskrig.

BREV nr. 63

Rekrutteringen til EU-domstolen er viktig, fordi domstolen inngår i EUs maktfordeling. Organiseringen gir et godt bidrag til at EU-domstolen har legitimitet i sin virksomhet. 

BREV nr. 62

De forente staters 47de president liker ikke Den europeiske union. Han påstår EU ble skapt for å utnytte USA. Påstanden bør falle på sin egen urimelighet, men kan kanskje likevel feste seg hos noen. Den bør derfor motsies – også i en norsk sammenheng. 

BREV nr. 61

EØS-avtalen er ikke materielt endret siden 1994, mens EUs traktatrett er endret flere ganger. Dette kan svekke rettslig ensartethet i EØS. Høyesterett i storkammer har nylig bidratt til klarhet i et slikt tilfelle.

BREV nr. 60

Det er rimelig å si at det er flertallet av medlemsstatene som styrer EU ved Ministerrådet. Men de største EU-stater har nok mindre innflytelse i EU enn det de har vært vant til i europeisk historie. Rådets ordinære voteringsordning kan illustrere dette.