Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Korporatisme kan vel være en utfordring?

I Dagsavisen 23. april blir jeg avlagt en visitt av kommentator Jo Moen Bredeveien.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 28. april 2022

Han åpner sin kommentar med en henvisning til Civitas politiske ordboks side om korporatisme, som jeg også har skrevet. Her står det at «det fremste historiske eksempelet på en korporativ stat finnes i den italienske fascismen» – hvilket Bredeveien også vil kunne lese i en hvilken som helst grunnfagsbok i statsvitenskap.

Bredeveien begir seg videre ut på en beskrivelse av korporatisme som statsvitenskapelig begrep – bemerkelsesverdig lik min beskrivelse, både i notat og ordbok. Før han prisverdig trekker frem samfunnsviteren Stein Rokkans teorier om en korporativ kanal for interesseorganisasjoners innflytelse i norsk politikk.

Men hvis vi skal gå nærmere inn på Rokkans teorier, er det viktig å være klar over hans vektlegging av en korporativ pluralisme i norsk sammenheng.

Videre problematiseres det at Arbeiderpartiet og LOs historie ikke er tilstrekkelig belyst. Dagsavisens kommentator kan umulig ha lest – eller forstått – notatet i sin helhet. Selvsagt har Arbeiderpartiet og LO en lang felles historie. Gjennom denne felles historien har nære bånd blitt formalisert, og de blir i dag akseptert som sedvane. Det er nettopp dette som er problemstillingens utgangspunkt.

I motsetning til alle andre interesseorganisasjoner i den norske korporative kanal, preget av det Rokkan kalte en korporativ pluralisme, har LO formaliserte bånd til ett politisk parti. LO er representert i Arbeiderpartiets sentralstyre og valgkomité, deltar i valgkamper og støtter partiet økonomisk.

Så vidt meg bekjent, er dette ikke tilfellet for noen andre forhold mellom interesseorganisasjoner og partier. Selv innenfor den godt organiserte jordbrukssektoren kuttet dagens Senterparti båndene til bondebevegelsen allerede to år etter at partiet ble dannet som Bondepartiet i 1920.

Derfor er det spesielt, og, etter min mening, et eksempel på uheldig korporatisme at det er så tette bånd mellom et politisk parti og en interesseorganisasjon i det norske politiske system som det er mellom Arbeiderpartiet og LO. Bredeveien lar dessuten være å nevne et av notatets hovedpoenger, nemlig at de øvrige hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden fikk mindre makt, mens LO fikk mer makt, sist Arbeiderpartiet regjerte. Jeg tror ikke vi kan si at det samme har skjedd med NHO sammenlignet med de øvrige hovedsammenslutningene på arbeidsgiversiden, under diverse Høyre-regjeringer.

Det er uheldig hvis det samles for mye makt hos én enkelt hovedsammenslutning på arbeidstakersiden. Det ville jeg også ha ment, dersom det samme var tilfellet på arbeidsgiversiden. Jeg lurer på hva Dagsavisens kommentator ville ha skrevet, dersom NHO fikk fast plass i Høyres sentralstyre og valgkomité i bytte mot politisk og økonomisk støtte og valgkampbidrag.

Organisasjonsfriheten er absolutt, og medlemskap og deltakelse i interesseorganisasjoner er i vårt liberale demokrati heldigvis nedenfra og opp, i motsetning til ved den korporative stat. Det står også i Civitas ordbok, men blir utelatt av Bredeveien i hans kritikk av mitt notat og det jeg har skrevet om denne problemstillingen i ordboken.

Teksten er publisert i Dagsavisen 26.4.2022.

videre lesning

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet
IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
Theodor Barndon Helland

Arbeiderpartiets nære forhold til LO kan igjen bli et problem

Det er ikke utenkelig at interessentene som skal bidra til å utforme politikk, vil forsøke å trekke politikken i retning av egne interesser.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
korporatisme møte styre

Korporatisme

Korporatisme betyr at interesseorganisasjoner og særinteresser er blitt del av det offentlige politiske beslutningssystem.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Publisert: 28. april 2022
Korporatisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
Hugo Chavez, Caracas, Venezuela, Latin-Amerika
Eirik Løkke

Fem punkter om Venezuela

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
Donald Trump
Eirik Løkke

Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.
DemokratiUSA
Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Revolusjon Romania
Bård Larsen

En julefortelling

Fra Ceausescus blodige fall julen 1989 til vår tids autoritære ledere. Makt kan være dypt patetisk når den bæres av små menn med store egoer, som dekker egen utilstrekkelighet med pomp, vold og selvforherligelse. Jo mer skrøpelig maktens grunnlag er, desto høyere roper den om sin egen storhet. Til den til slutt faller. 
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Susanne Haaland

Vilkårlig om kommunene etterfølger loven

Innbyggerens rettssikkerhet avhenger av hvor man bor. Men en rettsstat kan ikke akseptere at lovens rekkevidde varierer med geografi.
Institusjoner og forvaltningRettsstatDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo