Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Første eksempel på forvaltningskorporatisme?

Det er ikke «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» som angripes, slik Arvid Ellingsen påstår. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 13. mai 2022

Spesialrådgiver i LO, Arvid Ellingsen, mener fremdeles at jeg bommer i min kritikk mot Ap og LO (Agenda 6. mai). Men det første eksempelet på at LO kan tildeles viktige maktposisjoner som følge av forvaltnings-korporatisme kom allerede samme dag. Det er en LO-topp som skal
lede regjeringens EØS-utredning.

Ellingsen påstår at jeg ikke underbygger bekymringen om at LO vil få disproporsjonalt mye makt sammenlignet med de øvrige hoved-sammenslutningene på arbeidstakersiden. Dette kan skje gjennom det som i statsvitenskapen heter forvaltningskorporatisme, altså når interesseorganisasjonene legger grunnlag for utformingen av politiske vedtak gjennom deltagelse i offentlige råd og utvalg.

Når det står i Hurdalsplattformen at partene i arbeidslivet skal være representert i «alle relevante regjeringsutvalg», og regjeringens har intensjon om å «fornye og forsterke trepartssamarbeidet og gi samarbeidet betydelig større samfunnsoppgaver og -ansvar innenfor områder som kompetanseutvikling, bærekraft og økt eksport», er det grunn til å følge med på hvem denne makten tilfaller, og om LO får disproporsjonalt mye makt og representasjon i slike utvalg i kraft av sitt formaliserte bånd til Arbeiderpartiet.

Det er heller ikke riktig at «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» angripes.

Det er selvsagt ikke unaturlig at LO deltar i noen regjeringsoppnevnte utvalg. Det som kan bli problematisk, og et eksempel på uheldig korporatisme, er dersom LO gjennom sitt formaliserte bånd til Arbeiderpartiet får disproporsjonalt mye makt over en rekke politikk-områder som de ellers ikke ville ha hatt, sammenlignet med de øvrige hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden og interesse-organisasjoner i samfunnet for øvrig.

Ellingsen har dog dels rett i sin kritikk på to punkter. Notatet ville ha vært styrket av en historisk dimensjon, og, som jeg skrev i mitt forrige svar til Ellingsen, kunne jeg ha drøftet også tilsvarende forhold på arbeidsgiversiden grundigere i notatet, selv om vi begge er enige i at disse båndene ikke er like sterke.

Ellingsen treffer heller ikke når han denne gang påstår at jeg «roter meg opp i et hjørne» ved å «bedrive en ordlek» om noe så alvorlig som korporatisme. Det fremstår mest som en bortforklaring. Selv synes jeg det er på sin plass å beskrive et fenomen fullt ut, og forstå hele skalaen, før et samfunn kan beskrives ut fra teorien.

I denne sammenheng er jeg krystallklar på at vi beskriver den norske korporatismen som korporativ pluralisme. Det er heller ikke riktig at «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» angripes. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.

Om jeg får rett i denne bekymringen gjenstår å se, selv om det dessverre er mye som tyder på det i Hurdalsplattformen. Dersom LO anser en slik bekymring om uheldig maktkonsentrasjon hos dem som et angrep på den norske modellen, sier det mer om LOs syn på egen makt enn noe annet. Det i seg selv er kanskje grunn nok til bekymring.

Innlegget var publisert i Agenda Magasin 11. mai 2022.

Mer om korporatisme

traktor landbruk
Theodor Barndon Helland

Nok et eksempel på uheldig korporatisme?

I dag leverer Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine krav til staten.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningØkonomi og velferd
Theodor Barndon Helland

Korporatisme kan vel være en utfordring?

I Dagsavisen 23. april blir jeg avlagt en visitt av kommentator Jo Moen Bredeveien.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
korporatisme møte styre

Korporatisme

Korporatisme betyr at interesseorganisasjoner og særinteresser er blitt del av det offentlige politiske beslutningssystem.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet
IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
Theodor Barndon Helland

Lite imponerende kritikk fra LO

LO-ansatte Arvid Ellingsen har lest mitt Civita-notat om korporatisme og er ikke imponert. Jeg er ikke særlig imponert over Ellingsens kritikk heller.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Theodor Barndon Helland

Arbeiderpartiets nære forhold til LO kan igjen bli et problem

Det er ikke utenkelig at interessentene som skal bidra til å utforme politikk, vil forsøke å trekke politikken i retning av egne interesser.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Publisert: 12. mai 2022
Maktfordeling Korporatisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Skjalg Stokke HougenTorkel BrekkeMathilde Fasting

Brev 1: Om borgerlighet

Første brev i serien «Jakten på det borgerlige».
LiberalismeKonservatismeIdeer
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
gravid abort
Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 
Bioteknologi og etikkEU og EØS
Hugo Chavez, Caracas, Venezuela, Latin-Amerika
Eirik Løkke

Fem punkter om Venezuela

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
Donald Trump
Eirik Løkke

Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.
DemokratiUSA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo