Nei, målet for pengepolitikken er ikke uklart
Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.
Publisert: 29. september 2022
I et debattinnlegg i Aftenposten 21. september spør Statistisk sentralbyrå-økonomene Thomas von Brasch og Pål Sletten om hva som er det overordnede målet for pengepolitikken. De gjengir formuleringer fra sentralbankloven om bankens oppgaver og viser til mandatet for pengepolitikk gitt av Finansdepartementet.
De mener en riktig forståelse av loven og dens forarbeider må være at lav inflasjon, stabil produksjon og høy sysselsetting må sidestilles som mål i pengepolitikken. Jeg var medlem av Norges Banks hovedstyre da den nye loven ble utredet og vedtatt, og da nytt pengepolitisk mandat ble gitt.
Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.
Loven angir at formålet med Norges Banks virksomhet er «å opprettholde» en stabil pengeverdi og «fremme» finansiell stabilitet. Videre heter det at banken «skal bidra til» høy og stabil produksjon og sysselsetting. «Å opprettholde» er en sterkere oppdragsformulering enn «fremme» og «bidra til». Stabil pengeverdi (lav inflasjon) fremstår som bankens hovedoppgave.
Ansvaret for å fremme finansiell stabilitet deles med Finanstilsynet og regjeringen, mens stabil produksjon og sysselsetting er politikkmål som i hovedsak hviler på regjeringen og Stortinget. De har et stort antall virkemidler til disposisjon.
Norges Bank har i hovedsak bare ett virkemiddel, renten. Den virker generelt og bredt. Som alle økonomer har lært, er det vanskelig å ha flere likestilte mål når man bare har ett virkemiddel.
Lav inflasjon er nødvendig for over tid å oppnå stabil produksjon og høy sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken foretas det en avveining mellom risikoen for at høy inflasjon skal feste seg, faren for at en økning i arbeidsledigheten skal feste seg, og risikoen for å utløse finansiell ustabilitet. I praksis har Norges Bank lagt stor vekt på «å bidra til» stabil produksjon og høy sysselsetting også på kortere sikt.
Innlegget er publisert i Aftenposten 27.9.2022.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
