Ideer

Lars Fr. Svendsen om optimisme og pessimisme

Ifølge filosofer som Immanuel Kant og Karl Popper har vi en plikt til å være optimister. Arthur Schopenhauer avviser på sin side optimismen som en hensynsløs tenkemåte som kun bortforklarer verdens lidelser. Hvem av dem har rett – om noen?

Lars Fr. H. Svendsen

Publisert: 13. oktober 2022

I dagligtalen brukes ofte «optimisme» som en litt nedsettende betegnelse på ønsketenkning mens «pessimisme» skal være den realistiske og modne posisjonen. På den annen side brukes også «pessimisme» nedsettende om tafatte dommedagsprofeter mens optimisme er ensbetydende med pågangsmot og tapperhet.

Ifølge filosofer som Immanuel Kant og Karl Popper har vi en plikt til å være optimister. Arthur Schopenhauer avviser på sin side optimismen som en hensynsløs tenkemåte som kun bortforklarer verdens lidelser. Hvem av dem har rett – om noen?

Kanskje vi heller bør følge den australske musikeren Nick Cave, som tar til orde for en begrenset optimisme som har tatt innover seg alt det som taler mot den, at det slett ikke alltid går som vi ønsker og at livet kan by oss på forferdelige prøvelser. Det er en optimisme som i sin kjerne har en tro at det finnes noe her i livet som er verdt å kjempe for, og det er bare verdt å kjempe hvis kampen på et eller annet vis kan utgjøre en forskjell, hvis fremtiden i det minste delvis ligger åpen.

En slik optimisme er håpefull.

Relatert

Mathilde FastingTorkel BrekkeSkjalg Stokke Hougen

Jakten på det borgerlige

I denne podkastserien går vi på jakt etter de borgerlige verdiene: hvor de kommer fra, hva de har betydd, og hva de vil si i dag.

Ideer

Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. Svendsen om Hegel

G.W.F. Hegel er ubehagelig relevant i en tid preget av polarisering, identitetspolitikk og svekket tillit til institusjoner.

Ideer

Mathilde Fasting

Det tredje riket

Hvorfor er historien om Det tredje riket og Tyskland fra 1918 til 1945 fremdeles viktig å forstå?

IdeerDemokrati og rettigheter

Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. Svendsen om Nietzsche

Nietzsche ønsket å redde Vesten fra nihilismen som truet. Han foraktet nasjonalisme og antisemittisme, beskrev moderne politikk som drevet av smålighet og hevn, og så frihet som evnen til å skape seg selv og egne verdier. Samtidig var samfunnsvisjonen hans hierarkisk og reaksjonær, og livet endte i et dramatisk mentalt sammenbrudd i Torino i 1889.

IdeerPolitisk filosofi

Mathilde Fasting

Er betydningen av Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 overdrevet?

Ble Norge en rettsstat i 1274? Var Magnus Lagabøte den som sørget for lov og orden i Norge? Eller finnes røttene til det moderne Norge snarere før Landsloven?

Ideer

Mathilde Fasting

Er vi nordmenn vikinger fremdeles?

Stemmer våre fortellinger og myter om vikingene som voldelige erobrere, eller viser sporene en annen virkelighet?

Ideer