Ingen er tjent med deglobalisering
De negative holdningene til globalisering er farlig for et lite land som Norge. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum synes dessverre ikke å være opptatt av det.
Publisert: 2. februar 2023
Etter Russlands invasjon av Ukraina vil forsvar, sikkerhet og beredskap komme til å legge beslag på mer ressurser. Det vil koste. Andre ting må prioriteres ned. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har rett i at vi står overfor en viss reversering av fredsgevinstene som vi tok ut etter Sovjetunionens sammenbrudd.
Sikkerhetspolitiske vurderinger vil også i større grad måtte tas hensyn til i vårt økonomiske samkvem med andre land. Vi har erfart at det kan ha høy risiko å være svært avhengig av enkeltland med autoritære styresett for leveranser av strategiske produkter. At et mulig konfliktområde som Taiwan er en så dominerende produsent av høykvalitets mikrochips, representerer også en uønsket høy risiko.
Internasjonal handel som sprer leveranser på flere land og leverandører, kan derimot være risikoreduserende.
I en mer polarisert verden bør det gjøres flere sikkerhetspolitiske vurderinger i handelspolitikken. Reformer bør komme, men ingen er tjent med deglobalisering og nedbygging av det globale frihandelssystemet som er bygget opp og forvaltes av Verdens handelsorganisasjon WTO.
Det er politiske krefter som trekker den veien. Sikkerhetsargumentet kan misbrukes. Det kan brukes som stråargument for andre politiske motiver, som å oppnå beskyttelse mot konkurranse fra utlandet.
Vedums budskap er at vi må bli mer uavhengige av Kina, ha styrket nasjonal kontroll, sikre beredskap alene, eventuelt sammen med våre naboer Sverige og Danmark. Samme type holdninger gjør seg gjeldende i en del andre land.
I tillegg til at frihandel gir store økonomiske gevinster for de deltagende landene, ble det sett på som et fredsprosjekt. Når land blir mer avhengige av hverandre, blir terskelen for å gå til krig mot hverandre høyere. Innbyggerne og næringslivet blir mer kjent med hverandre, noe som reduserer mistenksomhet og knytter bånd som er konfliktdempende.
Økt levestandard øker også kostnadene ved krig. Det blir mer å tape.
Var dette feil? Er Russlands angrep på Ukraina og et mer selvhevdende og aggressivt Kina bevis på at økonomisk samkvem ikke er konfliktdempende?
Nei, jeg tror fortsatt at isolasjon og ekskludering er konfliktskapende og samkvem konfliktdempende. Handel har også bidratt til å løfte flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom.
Økonomisk samkvem er imidlertid ingen garanti mot at autoritære ledere likevel går til krig. De lever ofte i egne bobler, fjernt fra egen befolknings hverdag. Samkvem med personer og bedrifter i demokratier kan imidlertid bidra til folkelige reaksjoner mot diktatorer.
En kan spekulere på hvordan Vestens forhold til Kina hadde vært i dag dersom Donald Trump ikke hadde vært president i USA og startet en handelskrig. Trump mente internasjonal handel var et nullsumspill, der én part vant og den andre tapte. USAs store underskudd på handelsbalansen med Kina signaliserte at USA var taperen.
President Trumps handelsrestriksjoner brøt klart med regelverket i WTO. Han brøt helt med den partnerskapspolitikken overfor Kina, som finansminister Hank Paulson utviklet under president George W. Bush, og som i stor grad ble videreført av president Barack Obama.
Kina kommer til å være en stormakt uansett hva USA gjør, var Paulsons hovedtanke. Da er det bedre å bygge opp et partnerskap med landet enn å ha det som motstander.
Partileder Xi Jinping har trukket Kina i en mer autoritær retning. Det kunne uansett gjort det vanskelig å videreføre partnerskapspolitikken. President Trumps aggressive økonomiske politikk overfor Kina, som i hovedsak er videreført av president Joe Biden, har imidlertid ganske sikkert bidratt til å forverre forholdet mellom Kina og Vesten.
WTO begynte å forvitre før president Trump og før skepsisen til Kina eskalerte. Allerede under president Obama nektet USA å godkjenne nye roterende medlemmer til WTOs overordnede konfliktløsningsorgan. USA ønsket å tvinge frem reformer i WTO, men resultatet er blitt at voldgiftssystemet for konfliktløsninger er satt ut av spill.
Ideen om en like omfattende økonomisk integrasjon for alle, uansett politisk styresett, gjennom et felles regelverk i WTO, bør kanskje forlates, mener professor Robert Z. Lawrence som er knyttet til Peterson Institute for International Economics i Washington.
Han foreslår en reform hvor WTO har et basisregelverk som alle medlemmer må slutte seg til, uansett politisk styre, og så et tilleggsregelverk for ytterligere handelsliberalisering for land med liberale styresett.
Det vil være farlig dersom de negative holdningene til globalisering vi nå ser tiltar, ikke minst for et lite land som Norge. Dette bør oppta både utenriksministeren og næringsministeren, som forvalter vårt forhold til WTO. Spesielt når finansministeren ikke synes å være opptatt av det.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 31.1.2023.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
