Næringspolitikk

Selvsagt ingen masseledighet uten oljeskattepakken

Uten oljeskattepakken ville det selvsagt ikke blitt massearbeidsledighet. Utgangspunktet var stor knapphet på arbeidskraft i nesten alle sektorer.

Steinar Juel

Publisert: 12. oktober 2023

Seniorforsker Atle Blomgren ved Norce og professor Atle Guttormsen ved NMBU og Norce stiller i innlegg 6. oktober det retoriske spørsmålet om blant annet undertegnede mener «vi burde akseptert massearbeidsledighet ved Stord og i Verdal for å sikre lavere renter og mer byggeaktivitet på Stovner og Vestby».

Spørsmålet stilles fordi jeg i en kronikk 3. oktober skrev at oljeskattepakken har bidratt til presset i norsk økonomi, og dermed til renten at er hevet raskt.

Dersom oljeskattepakken ikke var vedtatt, ville det selvsagt ikke blitt massearbeidsledighet. Utgangspunktet var stor knapphet på arbeidskraft, innen nesten alle sektorer.

Uten oljeskattepakken ville noen leverandørbedrifter kunne fått mindre å gjøre. Det ville langt fra vært noen katastrofe når det i utgangspunktet er stor knapphet på ingeniører og industriarbeidere.

Erfaringene fra da petroleumssektoren og leverandørindustrien fikk en nedtur i etterkant av finanskrisen, var at arbeidskraften som ble frigjort, ble absorbert i andre sektorer. Så stramt som arbeidsmarkedet har vært, er det all grunn til å tro at det samme ville skjedd nå.

Det er heller ikke noe mål at alle næringer og bedrifter skal opprettholde den aktiviteten de har i utgangspunktet. Omstillinger mellom bedrifter og næringer har historisk vært en del av virkeligheten, og vil være det fremover. Slike omstillinger har bidratt til produktivitetsvekst og høyere reallønninger.

Petroleumsnæringen er svært lønnsom og er en næring vi vil ha i flere år fremover. Trenden over tid vil imidlertid være at den vil bli mindre, særlig på grunn av omstillingene til fossilfrie energiformer. Ved å stimulere næringen over en kort periode, blir omstillingene en står overfor fremover desto bråere.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 10.10.2023.

Relatert

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Opplysning, innovasjon og varige fremskritt

Tre viktige lærdommer fra fjorårets nobelprisvinnere i økonomi.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Steinar Juel

Må tenke nytt om postbudene

Postbudene er en ressurs og kan gjøre nytte i både beredskap og eldreomsorg. Brevombæring er det eneste regjeringen har for øye i forslaget til ny postlov.

Offentlig eierskapPolitikk og samfunn

Per Christiansen

Deltidsarbeid og overtid i EØS

BREV nr. 88

EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det? 

EU og EØSArbeid og sysselsetting

Lars Peder Nordbakken

Ja, minister. Vi må tilrettelegge bedre for innovative vekstgründere. 

Det har ikke manglet på gode intensjoner og  velmente offentlige tiltak for å hjelpe frem flere gründere i Norge. 

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Hege MoenMathilde Fasting

Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger

Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?

Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting