Hva er riktig kronekurs overfor euro?
Rekordsvak krone har vært et gjennomgående tema de siste månedene. Men er kronen så svak?
Publisert: 10. september 2024
Nei, det kan vanskelig sies når vi nordmenn fortsatt opplever at det er billigere å handle i de fleste andre land i Europa. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSBs) prisnivåindekser for varer og tjenester som husholdningene kjøper, er det bare fem land i Europa som i 2023 var dyrere enn Norge: Sveits, Danmark, Irland, Luxembourg og Island. Av disse er det kun Irland og Luxembourg som bruker euro. Finland var på samme prisnivå som Norge.
Mange nordmenn som har tilbrakt sommeren i utlandet, har nok erfart det samme.
Det er ikke så billig som det tidligere var i Spania, men fortsatt billigere enn i Norge. At nordmenns grensehandel med Sverige fortsetter å øke, tyder heller ikke på at kronen er for svak.
I en ideell verden, hvor det blant annet er friksjonsløs handel av alle varer og tjenester over landegrensene, skal valutakursene sørge for samme prisnivå i alle land. Det er nettopp valutakursens rolle å sørge for at kjøpekraften til en enhet av nasjonal valuta, for eksempel en krone, er den samme enten kronen brukes innenlands eller veksles om til for eksempel euro og brukes i et euroland. Når det er slik, har vi kjøpekraftsriktige kurser, eller kjøpekraftsparitet.
Når internasjonale organisasjoner som OECD og IMF skal sammenligne lands økonomier, brukes vanligvis kjøpekraftsberegnede valutakurser, ikke faktiske markedskurser.
Nå er ikke verden perfekt.
Det er mange forstyrrende forhold som påvirker handelsstrømmer, kapitalstrømmer og dermed valutakursene. Selv innen en pengeunion som eurosonen er det til dels store forskjeller i prisnivåene, selv om euro brukes over alt. Når gjennomsnittet i eurosonen har indeksverdi 100, så er prisnivået i Irland 142 mot 88 i Portugal.
Over tid bør disse nivåforskjellene jevne seg mer ut. En sammenligning av markedskurser med kjøpekraftsriktige kurser vil i praksis være mest rimelig å gjøre når landene er på om lag samme utviklingsnivå og har mye handel med hverandre.
Den anerkjente amerikanske økonomen Kenneth Rogoff påpekte i en kronikk her i E24 at valutakurser har en tendens til å vende tilbake til kjøpekraftsriktige nivåer over tid. Det kan ta lang tid, og det er svært vanskelig, nærmest umulig, å forutse når og hvordan dette vil finne sted.
Rogoff skrev om dollaren, som er veldig sterk. Med Norges åpne økonomi er det grunn til å vente at fenomenet med å trekkes mot kjøpekraftsnivåer i stor grad vil gjøre seg gjeldende også for kronen.
Kronen var overdrevent sterk, men er nå nærmere et kjøpekraftsriktig nivå. SSBs data for sammenligning av prisnivåer mellom land angir en kjøpekraftsriktig eurokurs i fjor til å ha vært vel 14 kroner.
Norge har noen særegne forhold som påvirker valutakursen. Petroleumssektorens store betydning for norsk økonomi bidro til at kronen ble overdrevent sterk under oljeboomen frem til oljeprisfallet i 2013. Vi har sterke restriksjoner på handel med matvarer. Det hindrer utjevningen av prisnivået på matvarer. Et tredje forhold er vårt store oljefond. Store finansielle inntekter fra utlandet gjør at vi slipper unna med en mindre eksportsektor. Da kan vi ha et høyere pris- og kostnadsnivå enn hva som ellers ville vært tilfellet. Det kan tilsi at «riktig» kurs mot euro er noe lavere enn kjøpekraftsparitetskursen på vel 14 kroner. Kanskje et riktig nivå er om lag der kursen har vært det siste halvannet året, et sted mellom 11 og 12 kroner?
Innlegget er publisert i E24 8.9.2024.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
