Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet

Rammebetingelsene for innovative gründere fortjener å bli løftet mye høyere opp på den politiske dagsordenen. Norge har ingen tid å miste.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 22. september 2024

Det har i DN vært debatt om produktivitetsutviklingen i Norge, senest aktualisert av den svake kronen og regjeringens perspektivmelding. Flere, som Hilde C. Bjørnland (22. august) og Fernanda Winger Eggen og Tor W. Andreassen (28. august) har mer enn antydet at vi står overfor et problem. Det er det mange gode grunner til, noe jeg utdyper nærmere i et aktuelt Civita-notat. Men ikke alle deler problemforståelsen.

Hannah Gitmark i Agenda gikk i DN (28. august) langt i retning av å skyve problemet til side med å vise til at Norge bare føyer seg inn i den nedadgående internasjonale trenden i målt arbeidsproduktivitet de siste ti årene. Det Gitmark unnlater å nevne, er at den internasjonale hovedtrenden rommer betydelige forskjeller mellom landene.

Ser vi på Norge, sammenlignet med de øvrige nordiske landene, er det liten tvil om at forskjellene i produktivitetsutvikling siden 2011 har vært betydelige. Forskjellene er spesielt store når vi ser på total faktorproduktivitet, som er det produktivitetsmålet som best gjenspeiler den viktigste kilden til langsiktig produktivitetsvekst: innovativt entreprenørskap.

Det norske produktivitetsproblemet har vart i over ti år. Likevel er det lite offentlig diskusjon om løsninger. Det eneste som er sikkert, er at det ikke finnes noen enkel løsning eller kvikk-fiks.

Tre sett av fakta peker seg likevel ut som et viktig grunnlag for å finne gode løsninger:

Produktivitetsvekst drives i all hovedsak frem av samspillet mellom innovasjon og konkurranse – «kreativ ødeleggelse». Da handler det først og fremst om omfanget av og kvaliteten på et lands innovative entreprenørskap, spesielt hvordan det påvirkes av ulike rammebetingelser og incentiver.
Så å si alle betydelige innovasjoner, spesielt radikale innovasjoner med stort transformasjonspotensial, har sitt utspring i små og unge virksomheter. Derfor spiller innovative gründere med vekstambisjoner en helt sentral rolle for næringsdynamikk og produktivitetsutvikling.
Innovative gründere som lykkes, er med på å øke konkurransepresset på de etablerte virksomhetene, og konkurransepresset fra de nye aktørene stimulerer til mer innovasjon blant de etablerte aktørene. Dermed oppstår en selvforsterkende drivkraft: Innovasjoner styrker konkurransen, og økt konkurranse stimulerer til mer innovasjon.

Derfor er det alvorlig at en rekke indikatorer på omfang, ambisjoner og resultater av det innovative entreprenørskapet i Norge så entydig peker nedover – i tydelig kontrast til for eksempel Sverige.

Dette skyldes i stor grad et stadig større sprik i rammebetingelser for innovative gründere i de to landene. I løpet av de siste par tiårene har Sverige gjennomført flere reformer som har styrket rammebetingelsene for innovative gründere på viktige områder:

Avvikling av formuesskatten, som har bidratt til økt kapitaltilgang og styrking av de generelle incentivene for gründere med vekstambisjoner.
Sverige har ingen exitskatt.
Sverige har i lengre tid hatt en gründervennlig ordning for beskatning av aksjeopsjoner for ansatte i oppstartsselskaper.

Sverige har altså styrket incentivene for innovative gründere og økosystemet av samarbeidspartnere rundt gründerteamet, samtidig som Norge har stått stille. Konsekvensene, i form av divergerende produktivitetsutvikling i de to landene, har etter hvert blitt tydelige.

Siden det også henger en betydelig fremtidsrisiko over norsk økonomi, som følge av redusert aktivitet i petroleumsnæringen, har Norge alt å vinne på å fremme et mer mangfoldig og differensiert næringsliv. Nøkkelen til det er innovativt entreprenørskap.

Rammebetingelsene for innovative gründere fortjener å bli løftet mye høyere opp på den politiske dagsordenen. Norge har ingen tid å miste.

Som næringsminister kunngjorde Jan Christian Vestre at regjeringen arbeidet med en gründermelding, med mål om å gjøre Norge til verdens beste land for oppstart og oppskalering av gründerbedrifter. Dit har Norge en lang vei å gå.

Men aller først trenger vi beviser på at regjeringen har forstått problemet.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 20.9.2024.