Demokrati

Er folk i Finnmark smartere enn i Oslo?

Arealfaktoren i valgordningen er tynt begrunnet, og derfor burde vi endre ordningen, slik at alle stemmer teller like mye.

Eirik Løkke

Publisert: 6. september 2025

Et kjennetegn ved folkestyret er den prinsipielle likebehandlingen av borgerne; at alle stemmer i prinsippet skal telle likt ved valg. Når vi 8. september velger nytt Storting, følges ikke dette prinsippet, ettersom den enkelte velger i Finnmark får vesentlig større innflytelse over sammensetningen enn den enkelte velger i Oslo.

Faktum er at en stemme i Finnmark teller nesten dobbelt så mye som i Oslo. Denne forskjellsbehandlingen skyldes den såkalte arealfaktoren i valgordningen. Den bestemmelsen sier at geografisk størrelse på valgdistriktene skal telle med i beregningen av antall mandater på Stortinget. Ergo får Finnmark stor uttelling, selv om fylket er tynt befolket. Det innebærer at borgernes stemmerett ikke har lik verdi, men defineres ut fra hvor i landet man stemmer.

Ettersom det er lite som tyder på at velgere i utgangspunktet er smartere i Finnmark enn i Oslo, er denne praksisen demokratisk tvilsom. Det finnes knapt noen demokratiteori som støtter ideen om at trær, steiner eller areal som sådan bør påvirke den politiske representasjonen. Arealfaktoren i valgordningen er tynt begrunnet, og derfor burde vi endre ordningen, slik at alle stemmer teller like mye.

Jeg har forståelse for at det er mange spørsmål som er særlig relevante for Finnmark. Fylket har en særegen demografisk utfordring i form av fraflytting og i sikkerhetspolitikken er det vanskelig å overvurdere Finnmarks betydning. Det er viktig å ha bosetning nær grensen til Russland. Dette er politikk som er viktig for hele nasjonen – ikke bare i Finnmark. I så måte er disse utfordringene forstått og anerkjent i hele landet. Påfølgende er det spørsmål Stortinget som sådan er opptatt av å løse, også om man representerer andre distrikter enn Finnmark.

For all del – det finnes helt sikkert spørsmål av lokal betydning i Finnmark som resten av landet er mindre opptatt av. Men det er knapt en god begrunnelse for at fylket burde særbehandles. Tvert imot tilsier helt grunnleggende demokratiforståelse at tynt befolkede valgdistrikter burde få færre representanter på Stortinget, mens valgdistrikt hvor bor flere velgere også bør få større representasjon.

Teksten er publisert i Minerva 4.9.2025.