EU, Norge, statsbudsjett, EU-budsjett, populisme, penger, kroner, euro — ChatGPT

Utmattende demokrati som våpen mot populistene

Jonas Gahr Støre strever med tuttifrutti-kameratene i budsjettforhandlinger. Ursula von der Leyen kaver i en politisk smågodt-disk med sure drops.

Kjetil Wiedswang

Publisert: 14. november 2025

Det er budsjettsesong. Norske kommunepolitikere og stortingsrepresentanter med lange ønskelister skal i klinsj med Jens Stoltenberg og bistre rådmenn som krever smertefulle kutt. Det kan bli stormfullt.

Støre og Stoltenbergs utfordringene virker likevel beskjedne mot å lande Europaunionens langtidsbudsjett, det som på EU-kaudervelsk heter MFF, «Multiannual Financial Framework». Tidligere i november, før den store dragkampen kom i gang, ble EU-president Ursula von der Leyen nødt til å legge vekk en sentral del av Europakommisjonens budsjettforslag

Utfallet angår nordmenn. Unionens bruk av milliarder til blant annet infrastruktur, energimodernisering og forsvar vil prege norsk politisk hverdag frem til midten av 2030-tallet langt mer enn utfall av strid om skolenedleggelser og tannlegeregninger. Går forslaget gjennom kan eksempelvis kravet til Norge bli å øke forskningsbidraget til unionen med nær fem milliarder kroner i året.

EU-budsjettet er ifølge Europakommisjonens forslag på opp mot 2 000 milliarder euro, drøyt 23 000 milliarder kroner, som skal brukes over syv år. 27 land og Europaparlamentet med 720 medlemmer, åtte partigrupper (inklusive tre varianter av partier på ytre høyre fløy) skal bli enige. Rundt svever lobbygrupper med multimillonbudsjetter og illsinte interesseorganisasjoner.

Pengepresset

EU-budsjettet er småpenger mot hva medlemslandene tar inn i skatter og avgifter. Det er likevel vesentlige midler på områder som klimapolitikk, landbruksstøtte, regional utvikling og forskning. Med det nye budsjettet kommer helse og forsvar med som prioriterte områder.

Europakommisjonen ønsker også å bruke pengestrømmen som politisk og økonomisk vektstang ved å holde tilbake penger til medlemsland som bryter demokratiske standarder (Ungarn) eller fører uansvarlig politikk, som å ikke gjennomføre nødvendig pensjonsreform (Frankrike m.fl).

EU har tilsynelatende god tid. Budsjettperioden begynner først i januar 2028. Men Europa er i endring og i september meldte Antónie Costa, lederen i EU-rådet (som representerer medlemslandene), at målet er å ha alt på plass i løpet av 2026.

Hensikten er å «Le Pen-sikre» budsjettet. Frykten er at ytre høyrekandidaten Marine Le Pen (eller aspiranten Jordan Bardella) vinner presidentvalget i Frankrike i 2027. Partiet deres, Rassemblement National, Nasjonal samling, har lovet å kutte knallhardt i Frankrikes bidrag til EU og å skru ned den militære støtten til Ukraina. Da kan det bli hardt å sy sammen et budsjett.

Tanks mot traktorer

Da von der Leyen i juli la frem kommisjonens budsjettforslag, «det mest ambisiøse noen gang» ifølge EU-presidenten, var det tatt dristige grep. Budsjettet var økt fra 1 200 milliarder til 2 000 euro (skjønt økningen var i praksis langt mindre, fra 1,0 til 1,15 prosent av EU-landenes brutto nasjonalinttekt, på grunn av prisstigning og at landene i denne perioden spedde på med et formidabelt mangemilliardprogram for gjenoppbyggingsstøtte etter pandemien).

Kommisjonen ønsket å redusere landbruksstøtten som utgjør en tredjedel av EUs utgifter i dagens budsjett (for noen tiår siden slukte det 70 prosent av EUs ressurser). Von der Leyen ønsket også å slå posten sammen med støtten som gis til mindre økonomisk utviklede deler va unionen.

EUs bønder likte ikke dette i det hele tatt, heller ikke representanter for regioner som fryktet at nasjonale politikere ville bruke midlene til å fylle egne budsjetthull. Representanter for de store partiene i Europaparlamentet sa blankt nei til å forhandle om noe som helst før forslaget ble trukket. 10. november bøyde von der Leyen av, i hvert fall et stykke på vei.

Og dette var bare opptakten til den kommende dragkampen, som uansett vil strekke seg gjennom 2026.

Forsvar: Verden er endret. Kommisjonen vil femdoble EUs bevilgning til forsvar og sattelitter, til 131 milliarder euro.

Konkurranse: I en rapport fra 2024 fremholdt Italias tidligere statsminister Mario Draghi at det trengs 800 milliarder euro i investeringer hvert år hvis Europa skal klare å ta opp konkurransen med mer dynamiske økonomier i øst og vest. Kommisjonen vil skru opp pengebruken, men det er milevidt fra Draghis ambisjon.

Nord mot sør: Konfliktlinjene går mellom de sparsommelige (tradisjonelt protestantiske) landene i nord, som er lite begeistret for å blåse opp EUs budsjetter og landene i sør og øst, som gjerne ser økte pengebruk – gjerne finansiert av lån kollektivt garantert av EU.

Skatt: Europakommisjonen ønsker nye inntektskilder som kan ta inn 25-30 milliarder euro årlig. Den har lansert forslag om avgifter på elektronisk avfall, tobakk og en egen EU-skatt på bedrifter med mer enn 100 millioner euro i årlig omsetning. Bedriftsskatten ble erklært «dead on arrrival» da den ble lansert etter kollektiv sutring fra et næringsliv som allerede sliter. Men også tiltak som tobakk-avgift er upopulær, ettersom den allerede er vesentlig inntektskilde for medlemslandene.

Energi: Europeere betaler mer for energi enn konkurrenter i Asia og Amerika. Kommisjonen foreslår å øke investeringen i utbygging av nett og energi fra seks til 30 milliarder euro.

Forskning: Bevilgningene til forskningsprogrammet Horizon Europe dobles til 175 milliarder euro. Norge er med. Går dette gjennom kan EUs krav bli at også det norske bidraget, som i 2024 var på 4,8 milliarder kroner, fordobles.

EU vedtok sitt forrige langtidsbudsjett etter en firedøgns innspurt i 2020. Det blir neppe lettere denne gangen, men samidig:

I en samtid med flamboyante populister på barrikadene er fargeløsheten EUs styrke. Også i slagsmålene om det gigantiske budsjettet, skriver Joakim Jakobsen på lederplass i danske Weekendavisen.

Demokrati er stadig verdens verste styreform, bortsett fra de andre variantene som er blitt prøvd opp gjennom tidene.