Institusjoner og forvaltning

Nr. 9 2012: RIKSREVISJONEN – vaktbikkje uten bånd?

Har riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som kritiker som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler? Den eneste etaten som ikke selv blir revidert og kontrollert av Riksrevisjonen, synes å være Riksrevisjonen selv. Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring.

Morten Kinander

Publisert: 12. juni 2012

Har Riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som kritiker som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler? Den eneste etaten som ikke selv blir revidert og kontrollert av Riksrevisjonen, synes å være Riksrevisjonen selv.

Hva er det formelle grunnlaget for Riksrevisjonen, og er det noen problematiske sider ved den rollen Riksrevisjonen etter hvert spiller i norsk offentlig styring? Går Riksrevisjonen til tider for langt og tiltar seg en ”overdommerrolle” overfor den politikken som skal føres?

Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring. Det foreslår at det utarbeides en ny lov, som bedre regulerer Riksrevisjonens virksomhet.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Torkel Brekke

Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Susanne Haaland

Kommunenes vilkårlige lovoppfyllelse – regelreform og strukturdebatt

Hva skjer med rettssikkerhet og likebehandling når lovoppfyllelse avhenger av kommunegrenser? Dette notatet undersøker årsakene til den sviktende lovoppfyllelsen i kommunene og foreslår regelreformer og strukturelle endringer i kommunesektoren.

Rettsstat

Lars Peder Nordbakken

Mindre frihet, svakere fremtidstro og synkende politikertillit

Ny meningsmåling viser et stemningsskifte i Norge siden 2021. Dobbelt så mange er pessimistiske i dag enn for fire år siden. Færre opplever å ha frihet til å bestemme over sitt eget liv. Politikertilliten har falt, mens tilliten til mediene har økt.

Demokrati og rettigheter

Susanne Haaland

Administrative sanksjoner – når effektivitet utfordrer rettssikkerheten

Bruken av administrative sanksjoner har økt betraktelig. Resultatet er at forvaltningen har fått økende makt, og at effektivitet går på bekostning av rettssikkerhet. Dette notatet viser at det er behov for en reform på området og foreslår tiltak.

Demokrati og rettigheterRettsstat

Silje Marie Maanum

EØS-avtalen i 2025: Demokratisk forankring eller demokratisk underskudd?

EU blir stadig mer integrert og lager politikk på flere områder enn da Norge signerte EØS-avtalen i 1994. Hvordan påvirker dette oss?

Demokrati og rettigheterEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge

EUs rolle på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området er blitt langt viktigere. Hvordan vil endringene i det nordiske og europeiske forsvars- og sikkerhetspolitiske bildet påvirke Norges posisjon?

Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet