Økonomisk politikk

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Kristin Clemet

Publisert: 21. januar 2026

Men det eneste jeg har gjort, er å fortelle det Statistisk sentralbyrå (SSB) forteller oss:

Produktiviteten, som er et mål på hvor mye vi får ut av de ressursene vi setter inn, er høy i Norge sammenlignet med andre land. En viktig årsak til at den er så høy, er olje- og gassnæringen.

Produktivitetsveksten, som er et mål på hvordan produktiviteten forbedrer seg, er lavere enn den var. Rundt 2005 ble produktivitetsveksten lavere enn den hadde vært, og det skjedde også i andre land. Årsakene er omdiskutert.

Dersom produktivitetsveksten over tid er lav i Norge, vil det gå utover velstanden. La meg illustrere det med et tenkt eksempel, der vi antar at BNP (verdiskapingen) nå er på cirka 5000 milliarder kroner.

Hvis produktivitetsveksten de neste 20 årene er på én prosent per år, vil BNP vokse med 22 prosent eller cirka 1100 milliarder kroner.

Hvis produktivitetsveksten de neste 20 årene er på to prosent pr år, vil BNP vokse med 49 prosent eller cirka 2450 milliarder kroner.

Forskjellen er enorm, og betyr svært mye for vår evne til å finansiere for eksempel velferd, utdanning, forsvar og hjelp til Ukraina uten å måtte øke skattenivået, eller gi rom for skattelettelser.

Å øke produktivitetsveksten handler, enkelt sagt, om å arbeide stadig smartere, for eksempel ved å ta i bruk ny teknologi, bedre organisasjon og ledelse, eller satse på forskning og innovativt entreprenørskap. Produksjon av produkter med høyere verdi bidrar også til produktivitetsveksten.

Teksten er på trykk i Klassekampen 19.1.2026.

Relatert

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Krakket som endret Sørlandet for alltid

Bankkrakket i Arendal i 1886 kan ha vært den største økonomiske katastrofen i Norges historie, med vanvittige samfunnskonsekvenser. Mye tyder på at disse fremdeles er gjeldende.

Økonomi og velferd