Sosial jumping: Svar til LO
Vår rapport om sosial jumping dreier seg først og fremst om virkningene for arbeidsinnvandrernes selv – men forteller også noe om bedriftenes håndtering av arbeidsinnvandrere til Norge. Innsatsen for å få til sosial jumping gjøres på hver enkelt arbeidsplass, og vi mener at norske bedrifter gjør en god jobb. Det bør også LO anerkjenne, svarer Mathilde Fasting LOs nestleder i DN.
Publisert: 12. juli 2012
Av Mathilde Fasting, Civita.
LOs nestleder Gerd Kristiansen mener i DN 10. juli at Civita bedriver dobbeltspill når vi både viser hvor bra det går med mange arbeidsinnvandrere, og hvordan det kan gå enda bedre for enda flere. 7. juli viste vi utviklingen for arbeidsinnvandrerne som har vært i Norge noen år: For de aller fleste er dette sosial jumping, ikke sosial dumping.
Sosial dumping forekommer, og det må bekjempes – men det dystre bildet fagbevegelsen og andre har tegnet stemmer ikke: Det store flertall av arbeidsinnvandrere ”jumper” sosialt og økonomisk ved å komme til Norge. De øker sine inntekter og får bedre liv.
Vi roser i rapporten fagbevelgelsen for de tiltakene mot sosial dumping som har virket. Vi vil imidlertid også påpeke innvandrernes egen innsats, og ikke minst at bedrifter og arbeidsgivere arbeider hardt med å tilrettelegge for arbeidsinnvandrerne som kommer og behandler dem som andre arbeidstakere. Kompetansen innvandrerne har og arbeidsbehovet de dekker, er desidert viktigst for bedriftene, ikke det å få tak i billig arbeidskraft.
Derfor kan deler av fagbevegelsens arbeid også kritiseres. Noen av tiltakene mot sosial dumping (bl.a. allmenngjøring) skjærer alle aktører i en bransje over en kam, noe som er med på å mistenkeliggjøre alle bedrifter i bransjen, uavhengig om de noen gang har gjort noe klanderverdig. Andre tiltak bidrar til å hindre arbeidstakere i å komme til landet, og dermed til å holde dem unna jumpingen.
Vi foreslår i rapporten tiltak som kan sikre flere sosial jumping. Vi kan for eksempel se på hvordan svenskene har hjulpet mange av de mest marginaliserte vekk fra svart arbeid og inn i det regulære arbeidslivet ved hjelp at RUT- og ROT-fradragene, eller hvordan lave terskler inn i arbeidslivet kan bidra til at flere kan få en fot innenfor. Slike tiltak ville kunne gi både arbeidsinnvandrere og nordmenn flere muligheter på arbeidsmarkedet.
Vår rapport om sosial jumping dreier seg først og fremst om virkningene for arbeidsinnvandrernes selv – men forteller også noe om bedriftenes håndtering av arbeidsinnvandrere til Norge. Innsatsen for å få til sosial jumping gjøres på hver enkelt arbeidsplass, og vi mener at norske bedrifter gjør en god jobb. Det bør også LO anerkjenne.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 12.7.12.
Relatert
Mistenkeliggjørende innvandringsdebatt
Europa bygger høyere murer
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Det er spesielt jenter og skeive som betaler prisen for mislykket integrering
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
