Feil om kommunesammenslåing
Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.
Publisert: 7. august 2012
Ove Vanebo, rådgiver i Civita.
Fra lederplass den 1. august stiller Dagsavisen seg skeptisk til gevinstene ved kommunesammenslåing, og kritiserer min Civitarapport om temaet.
Det raljeres over ensidig fokus på pengeinnsparing, samtidig som det påpekes at kommunepolitikk «er mer enn økonomi». Dette er jeg enig i, og hadde lederforfatteren lest min rapport først ville vedkommende sett at bare en sjettedel av teksten handler om økonomiske aspekter. Avisen hevder at forskning gang på gang viser at det er tvilsomt om kommunefusjoner vil spare penger. Med det overser man grundige analyser fra både Statistisk sentralbyrå og Telemarksforskning som påviser det motsatte. Videre trekkes det frem at de viktigste aspektene ved politikken overfor kommunene handler om lokaldemokrati, engasjement og folkestyre. De demokratiske effektene er selvfølgelig viktige, men undersøkelser viser liten forskjell mellom kommunene når det kommer til deltakelse, tilhørighetsfølelse og mulighet for påvirkning. Faktisk skriver forskeren Terje Hansen at «disse forskjellene er […] små, og til dels overraskende små i forhold til de utbredte forestillinger man har om at som demokratiske institusjoner er små kommuner de større fullstendig overlegne.» Lederen fastslår også at: «Størst er ikke alltid best og det mest lønnsomme». Men dette har verken jeg eller andre i Civita hevdet. I rapporten trekker jeg derimot nettopp frem at de største kommunene ofte har styringsproblemer, større utgifter og stordriftsulemper. Det mest sentrale er å få flere enn 5.000 innbyggere. Da klarer man ofte å utnytte ressursene bedre.
For det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing. I dag er det svært vanskelig å rekruttere kompetent personell til småkommuner. Det skaper dårlige fagmiljøer, blant annet innen barnevern. I tillegg gjør det tjenestene sårbare overfor for eksempel sykdom blant personalet. Dette burde bekymre Dagsavisens lederskribent også.
Innlegget er på trykk i Dagsavisen 6.august.
Relatert
Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme
Vilkårlig om kommunene etterfølger loven
Ei god omskriving av Rokkan?
Institusjoner og forvaltningDemokrati
Å fjerne utviklingsministeren vil være et feilgrep
Det er ikke byråkrater som er problemet – men politikken
