Institusjoner og forvaltning

Vi som trenger støtte

Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages, skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.

Kristin Clemet

Publisert: 26. september 2012

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I et merkelig oppslag i Klassekampen 22. september påstås det at Civita «knuser» Frp, fordi vi mottar mer støtte fra Norges «superrike» enn Frp gjør. Klassekampen har regnet ut at Civita har mottatt cirka 57 millioner kroner fra sine givere siden oppstarten i 2004, altså på cirka ni år, noe som visstnok er tre ganger så mye som Frp har mottatt.

Hvorfor finansieringen av Civita skal sammenlignes med finansieringen av et politisk parti – og hvorfor det skal være Frp spesielt – vet jeg ikke. Det er under alle omstendigheter en sammenligning som halter.

Den halter, blant annet fordi Klassekampen underslår at de politiske partiene i Norge i all hovedsak er offentlig finansiert. I 2011 mottok partiene cirka 68 prosent av inntektene sine fra det offentlige. Andelen var lavest for KrF (59 prosent) og høyest for Frp (90 prosent). I den samme perioden som Civita har mottatt cirka 57 millioner kroner fra sine givere, har således Frp mottatt cirka 450 millioner kroner fra sine viktigste givere, som er skattebetalerne.

Og for å sette det hele i perspektiv: Bare i løpet av de to siste årene har Klassekampen mottatt cirka 50 millioner kroner i produksjonstilskudd fra det offentlige.

Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 26.9.12.

Relatert

Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  

Institusjoner og forvaltningRettsstat

Susanne Haaland

Vilkårlig om kommunene etterfølger loven

Innbyggerens rettssikkerhet avhenger av hvor man bor. Men en rettsstat kan ikke akseptere at lovens rekkevidde varierer med geografi.

Institusjoner og forvaltningRettsstatDemokrati og rettigheter

Hans Jacob Huun Thomsen

Nasjonalisme i kristendommens drakt

Det er ikke et problem at dagens unge orienterer seg mot kristne verdier. Problemet er at kristen-nasjonalismen ikke representerer kristne verdier.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Jan Erik Grindheim

Ei god omskriving av Rokkan?

Institusjoner og forvaltningDemokrati

Eilev Hegstad

Hva om staten blir gal?

I Norge ser vi på staten som snill. Men hvordan går det «når kusken er gal»?

Sivilsamfunnet

Maria Bakken

Å fjerne utviklingsministeren vil være et feilgrep

Med store geopolitiske endringer og bistandsbehov, vil det være svært uklokt å skrote utviklingsministerposten.

Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling