Menneskerettigheter

Nr. 19 2012: Menneskerettigheter og Grunnloven

Grunnloven er altfor viktig til at den bør brukes som en reklamebrosjyre for sitt eget jubileum. Dette notatet inneholder en gjennomgang og presentasjon av hva ”internasjonale menneskerettigheter” er, før det ser på hva rapporten fra Menneskerettighetsutvalget går ut på.

Morten Kinander

Publisert: 9. november 2012

Den 19. desember 2011 leverte Menneskerettighetsutvalget en rapport om hvilke menneskerettigheter som bør inkorporeres i Grunnloven. Dette er et forslag til den største revideringen av Grunnloven siden 1814.

Rapporten har dannet grunnlaget for to ulike forslag til grunnlovfestinger, som for øyeblikket behandles i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. På tross av de to forslagene til grunnlovfestinger har det vært forholdsvis lite debatt, sett i lys av hvor omfattende endringsforslag det er snakk om.

Dette notatet inneholder en gjennomgang og presentasjon av hva ”internasjonale menneskerettigheter” er, før det ser på hva forslaget fra Menneskerettighets- utvalget går ut på. Notatet konkluderer med at forslaget ikke bør tas til følge i sin helhet, grunnet manglende debatt, for stort tidspress og innholdet.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Torkel Brekke

Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Susanne Haaland

Kommunenes vilkårlige lovoppfyllelse – regelreform og strukturdebatt

Hva skjer med rettssikkerhet og likebehandling når lovoppfyllelse avhenger av kommunegrenser? Dette notatet undersøker årsakene til den sviktende lovoppfyllelsen i kommunene og foreslår regelreformer og strukturelle endringer i kommunesektoren.

Rettsstat

Lars Peder Nordbakken

Mindre frihet, svakere fremtidstro og synkende politikertillit

Ny meningsmåling viser et stemningsskifte i Norge siden 2021. Dobbelt så mange er pessimistiske i dag enn for fire år siden. Færre opplever å ha frihet til å bestemme over sitt eget liv. Politikertilliten har falt, mens tilliten til mediene har økt.

Demokrati og rettigheter

Susanne Haaland

Administrative sanksjoner – når effektivitet utfordrer rettssikkerheten

Bruken av administrative sanksjoner har økt betraktelig. Resultatet er at forvaltningen har fått økende makt, og at effektivitet går på bekostning av rettssikkerhet. Dette notatet viser at det er behov for en reform på området og foreslår tiltak.

Demokrati og rettigheterRettsstat

Silje Marie Maanum

EØS-avtalen i 2025: Demokratisk forankring eller demokratisk underskudd?

EU blir stadig mer integrert og lager politikk på flere områder enn da Norge signerte EØS-avtalen i 1994. Hvordan påvirker dette oss?

Demokrati og rettigheterEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge

EUs rolle på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området er blitt langt viktigere. Hvordan vil endringene i det nordiske og europeiske forsvars- og sikkerhetspolitiske bildet påvirke Norges posisjon?

Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet