Deltidspuslespillet kan ikke fortsette
Dårlig organisering er sløsing, både med mennesker og økonomi. Dersom fremtidens omsorgsektor skal bli bærekraftig, må den organiseres på en annen måte enn i dag. Det er partene i arbeidslivet som må ta utfordringen, skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, i Tidsskriftet Sykepleien.
Publisert: 25. mars 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Dårlig arbeidstidsorganisering i kommunenes helse- og omsorgssektor betyr ikke bare ressurssløsing, men også dårligere kvalitet på tjenestetilbudet. I halvparten av norske kommuner jobber under 25 prosent heltid.
I dag er det 210 000 ansatte i kommunal pleie og omsorg. De produserer bare 129 000 årsverk. Vi har altså mange ansatte, men halvparten ”forsvinner” når vi måler i antall årsverk, fordi så mange jobber i små stillinger. FAFOs nye dybdeanalyse, skrevet av Moland og Bråthen, viser at færre enn én av fire ansatte i sektoren har heltidsstillinger.
I dagens debatt er det tydelig at flere ønsker at det skal arbeides mest mulig heltid, slik vi ser med blant annet Arbeidsdepartementets utspill og samarbeidsavtalen mellom KS og tre arbeidstakerorganisasjonene, Fagforbundet (LO), Sykepleierforbundet (Unio) og Delta (YS).
Samtidig vet vi at presset på kommunal omsorg vil øke. Med Professor Hilde Bjørnlands ord: Om noen tiår sitter halvparten av oss på gamlehjem, og den andre halvparten jobber der. Det er denne sektoren som blir oversvømt av eldrebølgen. Selv uten kvalitetsøkning i tilbudet vil helse- og omsorgssektoren ha behov for mellom 95 000 og 135 000 nye årsverk frem mot 2030, og enda mer i tiårene etter. Mer realistisk er det at kvaliteten på tjenestene fortsetter å øke, slik den har gjort frem til nå, og at arbeidskraftbehovet dermed blir enda større.
Hvordan sektoren organiseres og hvilken kvalitet som tilbys er derfor av stor betydning for de aller fleste av oss. Det mangler ikke på gode forslag og grundige analyser av hva som kan gjøres med deltidsproblematikken og arbeidskraftmangelen i helse- og omsorgssektoren. FAFO-forskernes rapport, “Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger”, bør bli pensum for alle helse- og sosialsjefer.
Det var enklere før i tiden. Turnusarbeid i helse- og omsorgssektoren var stort sett organisert i fulltidsstillinger. Deltid var standardisert til 50- eller 75 prosent-stillinger. Annenhver helg var arbeidshelg. Fram til 1987 var turnusarbeid i omsorgssektoren stort sett organisert med 100-prosentsstillinger. Gjennom en arbeidstidsre
Relatert
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Finnes det en bærekraftig innvandringspolitikk?
EØS og et ‘rent internt forhold’ – et eksempel
EØS-avtalen er en avtale mellom EU-statene, EU selv og tre av EFTA-statene. Den binder avtalepartene, men også medlemsstatenes borgere og foretak har rettigheter og plikter etter avtalen. En rettstvist må imidlertid ha et grenseoverskridende aspekt før EØS-reglene får virkning. Bemanningsforetaks virksomhet i Norge kan illustrere forholdet.
La ungdom få jobbe
