Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

SV kan snakke seg ut

At høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen populistisk betyr at de har noe felles, for eksempel strengere innvandrings- og justispolitikk. Men forskjellene partiene imellom kan være betydelige, ofte større enn likhetene, skriver Bård Larsen i Vårt Land.

Bård Larsen

Publisert: 9. oktober 2013

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

At høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen populistisk betyr at de har noe felles, for eksempel strengere innvandrings- og justispolitikk. Men forskjellene partiene imellom kan være betydelige, ofte større enn likhetene.

Det er denne avstanden som avgjør hvorvidt en gruppering er tydelig relevant.

I forsøket på å assosiere Frp med blant annet Sverigedemokraterna, slik Heikki Holmås (SV) gjorde i sin berømte twittermelding i september, bruker imidlertid noen et begrep som familielikhet, hentet fra statsvitenskapen. Sverigedemokraterna, Front National og Fremskrittspartiet tilhører den samme politiske familie (populister). Da kan man også fint ignorere den avgjørende forskjellen på å være høyrepopulist og høyreradikal. Frp er i dag et demokratisk parti som i hovedsak befinner seg innenfor den sosialliberale orden.

Uttalelser fra enkeltmedlemmer i Frp bidrar til å så tvil om partiets liberale soliditet, uavhengig av om det gir et rettferdig helhetsinntrykk av partiet eller ikke. Men partiet har ikke søkt samarbeid med andre høyrepopulistiske partier i Europa. Hva har SV gjort?

SVs søsterparti i Tyskland er det venstreradikale Die Linke, en sammensmelting av vesttyske fagforeningsfolk på den ene siden og det tidligere østtyske kommunistpartiet på den andre. Die Linke er igjen tilsluttet den kommunistiske fellesorganisasjonen European Left (EL). Sammenblandingen mellom ikke-demokratiske radikale partier og demokratiske partier er altså formalisert. SV deltar på kongresser hvor kommunistpartier er rikt representert.

I Europaparlamentet har SVs nordiske samarbeidsorganisasjon, Nordisk Grønne Venstre, formalisert samarbeid med kommunistene gjennom paraplyorganisasjonen European United Left/Nordic Green Left (GUE/NGL). Dette har ikke opptatt norske journalister i særlig grad. SV kan snakke seg ut av at de har en tett relasjon. Men tenk om den høyrepopulistiske gruppen i EU-parlamentet hadde nevnt noe om tett relasjon med Frp?

Frp og SV – ja, alle partier for den saks skyld – gjør klokt i å se nærmere på egen historie og egen retorikk.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 9.10.13. Se også:

Civita-notat nr. 24 2013: Ekstremisme, radikalisme og populisme

I debatten om høyrepopulisme og Fremskrittspartiet, i kjølvannet av valgkampen 2013, har begreper som ekstremisme, radikalisme og populisme til en viss grad glidd over i hverandre. Debatten har dessuten avslørt påfallende mangler på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Derfor er en begrepsdrøfting interessant.

Last ned notatet her: Civita-notat_24_2013

Publisert: 7. mai 2024
FrP Høyreekstremisme Populisme SV
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
Hugo Chavez, Caracas, Venezuela, Latin-Amerika
Eirik Løkke

Fem punkter om Venezuela

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
Donald Trump
Eirik Løkke

Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.
DemokratiUSA
Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Revolusjon Romania
Bård Larsen

En julefortelling

Fra Ceausescus blodige fall julen 1989 til vår tids autoritære ledere. Makt kan være dypt patetisk når den bæres av små menn med store egoer, som dekker egen utilstrekkelighet med pomp, vold og selvforherligelse. Jo mer skrøpelig maktens grunnlag er, desto høyere roper den om sin egen storhet. Til den til slutt faller. 
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Susanne Haaland

Vilkårlig om kommunene etterfølger loven

Innbyggerens rettssikkerhet avhenger av hvor man bor. Men en rettsstat kan ikke akseptere at lovens rekkevidde varierer med geografi.
Institusjoner og forvaltningRettsstatDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo