Hva har innvandringen betydd for norske kommuner?
Gjennom å legge til rette for innvandring og god integrering, og sørge for at innvandringen bidrar til nye arbeidsplasser, kan kommunene gjennom innvandring oppnå bedre resultater også for resten av befolkningen, skriver Mari Mamre i VG: Mange kommuner klarer å kombinere høy innvandring eller høy innvandrerandel med svært gode resultater. Dette kan ha betydning for politiske prioriteringer i kommunene.
Publisert: 20. desember 2013
Av Mari O. Mamre, forskningsass. ESOP, UiO, og prosjektmedarbeider i Civita.
Den nyere norske historien om innvandring er en historie om vekst. Blant landets 428 kommuner er bildet mer nyansert; de aller fleste kommuner har opplevd vekst i andelen innvandrere de siste tiårene, men hvor sterk veksten har vært, varierer mye. For noen av landets kommuner har innvandringen supplert en generell befolkningsvekst, for andre har innvandringen kompensert for en øvrig fraflytning.
Hva har innvandringen betydd for norske kommuner? Har de lyktes eller mislyktes i å integrere innvandrere og med å utnytte befolkningsveksten til å skape nye arbeidsplasser og ny optimisme?
Civita-rapporten «Vellykkede kommuner: Innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner» ser på disse spørsmålene. Der finner vi at innvandring i seg selv ikke er særlig utslagsgivende for suksess i den ene eller andre retningen. Om noe gir innvandring litt høyere sjanse for suksess. Slik ser innvandringen til en kommune ikke ut til å være hemmende på den økonomiske og sosiale utviklingen i kommunen, i motsetning til hva man av og til kan få inntrykk av fra debatten. Mange kommuner klarer å kombinere høy innvandring eller høy innvandrerandel med svært gode resultater. Dette kan ha betydning for politiske prioriteringer i kommunene. Det kan også ha betydning for holdningene til innvandring i norske kommuner og i landet som helhet.
Det er vanskelig å skille ut effekter av innvandring direkte, men det er mulig å sette hver kommunes innvandrings-historie i sammenheng med dagens levekår. Usikkerhet knyttet til denne modellen diskuteres nærmere i rapporten. Suksess, og mangel på suksess, vurderes gjennom en rangering av landets kommuner over en bred indeks basert på innbyggernes økonomi, arbeidsdeltakelse, helse, trygghet og utdanning. Innvandrerne er en svært uensartet gruppe mennesker, både med hensyn til opprinnelsesland og innvandringsgrunn. Noen kommer for å arbeide, andre for å søke tilflukt. Noen kommer fra Mogadishu, andre fra Madrid.
Men selv om det kan være vesentlige forskjeller i hvem som migrerer til ulike deler av landet, har de fleste kommuner til felles at andelen innvandrere i kommunen har vært i sterk vekst siden 1990. I kjølvannet av økt innvandring følger også andre endringer, for eksempel i arbeidsmarkedet og i bruken av velferdstjenester.
Innenfor rammene av suksess-indeksen vi har utviklet, har Rennesøy kommune i Rogaland Norges mest suksessfulle innbyggere. Innbyggerne i Rennesøy har høy inntekt og formue, lav ledighet både blant innvandrere og i befolkningen for øvrig og høy sysselsetting. Der er få registrerte forbrytelser, høyt fødselsoverskudd, få andel unge på institusjon osv. Vestre Aker bydel skårer best blant de 15 bydelene i Oslo. Blant større kommuner kommer Asker på topp, mens Brønnøy i Nordland er Norges mest gjennomsnittlige kommune.
For alle kommuner sett under ett, er suksess på innbyggernivå økende med innvandrerandelen i kommunen, når man tar hensyn til størrelsen på kommunen. Dette bildet nyanseres imidlertid på fylkesnivå. Akershus, Møre og Romsdal og Rogaland har et positivt forhold mellom suksess og innvandrerandel, mens Østfold og Vestfold har det motsatte.
Et hovedresultat i analysen er at suksess blant innbyggerne totalt sett er relativt uavhengig av innvandringen til stedet, men at det noe oftere er positivt enn negativt med innvandring. Andre forklaringsfaktorer, som fraflytning, har klart større betydning enn innvandring, for om kommunen er suksessfull eller ikke. Disse resultatene holder seg, dersom en i stedet ser på vekst i innvandrerandelen de siste drøyt 20 årene.
Det er generelt en fordel å ha relativt mange arbeidsinnvandrere i forhold til flyktninger i en kommune, selv om dette i like stor grad kan reflektere forhold i arbeidsmarkedet på stedet. Men også kommunene som gjør det best på helse og trygghet, har jevnt over flest arbeidsinnvandrere.
De 10 kommunene som gjør det aller best på rangeringen totalt, har en klart høyere andel innvandrere enn de 10 kommunene som kommer dårligst ut, noe som kan antyde at de kommunene som makter å omsette sterk befolkningsvekst til arbeidsplasser, helse og økonomisk vekst kombinert med trygghet, er de som gjør det aller best. Her er det nok også mer attraktivt å slå seg ned for høyt utdannet arbeidskraft eller personer med høy kjøpekraft, noe som skaper positive spiraler. Gjennom å legge til rette for innvandring og god integrering, og sørge for at innvandringen bidrar til nye arbeidsplasser, kan kommunene gjennom innvandring oppnå bedre resultater også for resten av befolkningen.
Innlegget er på trykk i VG 20.12.13. Les mer i Civita-rapporten:
Innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner – en sammenligning
Hva har innvandringen betydd for norske kommuner? Har de lyktes eller mislyktes i å integrere innvandrere og med å utnytte befolkningsveksten til å skape nye arbeidsplasser og ny optimisme?
Denne rapporten ser på disse spørsmålene. Vi finner at innvandring i seg selv ikke er særlig utslagsgivende for suksess i den ene eller andre retningen. Om noe gir innvandring litt høyere sjanse for suksess. Slik ser innvandringen til en kommune ikke ut til å være hemmende på den økonomiske og sosiale utviklingen i kommunen. Mange kommuner klarer å kombinere høy innvandring eller høy innvandrerandel med svært gode resultater. Dette kan ha betydning for politiske prioriteringer i kommunene. Det kan også ha betydning for holdningene til innvandring i norske kommuner og i landet som helhet.
Last ned rapporten her: Innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
