Ulikhet og vekst
Det er en besnærende tanke at stor grad av likhet og omfordeling også bidrar til økonomisk vekst. Det er som å få i pose og sekk. Dessverre er det ikke enkelt å finne sammenhenger mellom graden av ulikhet og økonomisk vekst, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg om IMFs ulikhetsanalyse.
Publisert: 25. mars 2014
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Det er en besnærende tanke at stor grad av likhet og omfordeling også bidrar til økonomisk vekst. Det er som å få i pose og sekk.
Dessverre er det ikke enkelt å finne sammenhenger mellom graden av ulikhet og økonomisk vekst. Slike sammenhenger er komplekse og innbefatter ofte mange ulike samfunnsforhold og historiske forhold. Civitas fagsjef Marius Doksheim har i vinter pekt på nettopp hvor farlig det er å hoppe rett til forenklede konklusjoner.
Det har også den danske tankesmien Cepos gjort. Sjefsøkonom i Cepos, Mads Lundby Hansen, har sett på IMFs siste publikasjon om temaet og pekt på åpenbare svakheter i analysen som IMF har gjort av hvordan økonomisk vekst og omfordeling fungerer.
IMFs konklusjon er at det er en positiv sammenheng mellom likhet, omfordeling og økonomisk vekst. Cepos-notatet har på sin side pekt på hvorfor sammenhengene ikke er så enkle.
Kort fortalt har IMFs analyse ikke inkludert land hvor omfordelingen allerede er svært omfattende. Det er land som Tyskland, Frankrike, England, Nederland og Australia. Disse landene har mindre omfordeling enn de skandinaviske landene. Verken Norge, Sverige eller Danmark er inkludert i grafen IMF bruker.
Heldigvis modifiserer IMF sin egen analyse noe og kommenterer at ytterligere omfordeling for utvalgte land ser ut til å ha en direkte negativ effekt når omfordelingen er større enn 13 Ginipoeng (på Giniskalaen). IMF skriver også at historiske analyser viser at når man når et gitt nivå på omfordelingen, vil ytterligere omfordeling skade vekstevnen. Det samme gjelder når nivået for likhet i et samfunn blir ekstremt. Da hindres økonomisk vekst.
Det er vanskelig å være uenig i at stor ulikhet mellom borgere i et land er negativt. Men det er viktig å ikke trekke raske konklusjoner og iverksette politikk som forutsetter at større omfordeling og likhet er ensbetydende med større økonomisk vekst, uten å ta hensyn til hvor på skalaen vi befinner oss. I IMFs diagram er vi ikke en gang med innenfor rammen.
Innlegget er publisert på Fastings blogg 25.3.14.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
