Utenrikspolitikk

Nr. 6 2015: Folkemordet på armenerne

I dette notatet forklares den historiske og ideologiske bakgrunnen for folkemordet på armenerne. Armenere og andre minoriteter ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme, osmansk maktforståelse og islamsk demagogi. Notatet drøfter også de politiske forviklingene som har oppstått på bakgrunn av den tyrkiske fornektelsen.

Bård Larsen

Publisert: 15. april 2015

Folkemordet på armenerne og andre kristne i det osmanske riket skjedde for hundre år siden, men er fremdeles gjenstand for høypotent internasjonal politikk. Årsaken er ikke faglig uenighet om hva som skjedde i 1915, men at Tyrkia gjennom flere tiår har truet sine allierte til å forholde seg tause om folkemordet.

Massakrene på armenerne er det eneste folkemord i historien hvor overgriperne ikke har erkjent sitt faktiske ansvar. Den tyrkiske minnekulturen er taushetsbelagt og det kan være straffbart å benytte folkemordsbegrepet i den tyrkiske offentligheten.

I dette notatet forklares den historiske og ideologiske bakgrunnen for folkemordet. Armenere og andre minoriteter ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme, osmansk maktforståelse og islamsk demagogi.

I notatet drøftes også de politiske forviklingene som har oppstått på bakgrunn av den tyrkiske fornektelsen. Benektelsen bidrar direkte og indirekte til å forsterke den autoritære tradisjonen i tyrkisk politikk og samfunnet generelt.

Om folkemord kan det sies at det kan oppleves i to faser: Den fysiske utslettelsen, og deretter fullbyrdelse gjennom fornektelse. Slik kan man omtale folkemordet på armenerne som det mest vellykkede folkemord i historien. Derfor er det viktig at det offisielle Norge anerkjenner folkemordet.

Last ned notatet her:

Relatert

Torkel Brekke

Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

Politikk og samfunnInternasjonaltForsvar og sikkerhet

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Norge mellom stormakter: Handelspolitiske utfordringer i en ny verdensorden

Når USA utfordrer det multilaterale handelssystemet og EU vurderer mottiltak, settes Norges posisjon utenfor EUs tollunion på prøve. Er tiden inne for å revurdere vårt forhold til EU?

HandelUSAPolitikk og samfunnEU og EØS

Torkel Brekke

Det amerikanske imperiet og Norge

Trumps politiske jordskjelv i Washington DC vil få store konsekvenser for alle. Hvordan skal Norge nå orientere seg i verden uten USAs globale imperium? Har vi noe å lære av lignende omveltninger i imperier i historien?

USAPolitikk og samfunnInternasjonalt

Petter Gran

Javier Mileis økonomiske eksperiment i Argentina

Dette notatet analyserer Javier Mileis første år som president og ser blant annet på på de viktigste reformene han har gjennomført.

Internasjonalt

Steinar Juel

Oljefondet i en brytningstid

Den politiske risikoen knyttet til oljefondets investeringer er økende. Kan vi komme i en situasjon hvor USA truer med å beslaglegge deler av fondet for å tvinge oss til å etterkomme deres politiske ønsker?

Økonomisk politikkUSAØkonomiske systemer og modeller

Torkel Brekke

LOs og norsk Midtøsten-politikk

Er LOs innflytelse et hinder for en profesjonell og balansert tilnærming til konflikten mellom Israel og palestinerne? Dette notatet ser på hvordan LOs innflytelse har utviklet seg og formet norsk politikk på Midtøsten-området.

UtenrikspolitikkPolitikk og samfunn