Norsk politikk

Nr.6 2016: Nisjepartier – en styrke eller svakhet for demokratiet?

Så lenge de små partiene, med sine nisjesaker, trengs som koalisjonspartnere for de masse-mobiliserende partiene i norsk politikk vil småpartiene kunne få en makt og innflytelse på politikken som går langt utover den støtten de har blant velgerne. Kan det bli en demokratisk utfordring ved stortingsvalget i 2017, hvis norsk økonomi svekkes og mer omfattende politiske prioriteringer må gjennomføres?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 15. mars 2016

Så lenge de små partiene, med sine nisjesaker, trengs som koalisjonspartnere for de masse-mobiliserende partiene i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet, vil småpartiene kunne få en makt og innflytelse på politikken som går langt utover den støtten de har blant velgerne. Dette kan bli en demokratisk utfordring ved stortingsvalget i 2017, dersom norsk økonomi svekkes og det må gjennomføres mer omfattende politiske prioriteringer enn vi har vært vant til de siste femti årene med økonomisk vekst i Norge. Samtidig kan nisjepartiene miste sin relevans dersom Høyre og Arbeiderpartiet tar opp i seg de enkeltsakene disse partiene mobiliserer velgerne på.

Målet med dette notatet er å diskutere hvorvidt det fastfrosne partisystemet fremdeles holder, eller om fremveksten av nye politiske skillelinjer og partier de siste femti årene, har ført til grunnleggende endringer i vestlige partisystemer og måten moderne politiske demokratier fungerer på.

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Torkel Brekke

Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Susanne Haaland

Kommunenes vilkårlige lovoppfyllelse – regelreform og strukturdebatt

Hva skjer med rettssikkerhet og likebehandling når lovoppfyllelse avhenger av kommunegrenser? Dette notatet undersøker årsakene til den sviktende lovoppfyllelsen i kommunene og foreslår regelreformer og strukturelle endringer i kommunesektoren.

Rettsstat

Eilev Hegstad

Sivilsamfunn: hva skiller de politiske partiene?

Hvilken politikk for sivilsamfunnet ønsker de ulike partiene? Og hva skiller partiene?

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Lars Peder Nordbakken

Høyre og Venstre kan tippe vektskålen i borgerlig favør

En ny undersøkelse viser at Høyre og Venstre er partiene som har størst mulighet til å trekke velgere over blokkgrensen – og dermed tippe valget i borgerlig retning.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Lars Peder Nordbakken

Velgerne foretrekker borgerlig-liberale løsninger

En ny meningsmåling viser at flertallet vil ha en politikk som gjør det mer lønnsomt å jobbe, skaper nye arbeidsplasser og som setter kunnskap og kompetanse i sentrum, fremfor mer statlig støtte, styring og omfordeling.

Politikk og samfunnØkonomi og velferd

Lars Peder Nordbakken

Mindre frihet, svakere fremtidstro og synkende politikertillit

Ny meningsmåling viser et stemningsskifte i Norge siden 2021. Dobbelt så mange er pessimistiske i dag enn for fire år siden. Færre opplever å ha frihet til å bestemme over sitt eget liv. Politikertilliten har falt, mens tilliten til mediene har økt.

Demokrati og rettigheter