Offentlig eierskap

Selv ved en privatisering vil norsk vannkraft være regulert

Statens eierskap i Statkraft har bare symbolsk verdi, skriver Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 8. september 2016

Hans H. Faanes fra Energiveteranene svarer 30. august på mitt innlegg om privatisering av Statkraft.

Kritikken er inndelt i tre punkter. La meg kommentere hver av dem etter tur.

1. Det er riktig at kraftsektorens investeringsbehov i all hovedsak ligger i nettet. Men fortsatt benyttes overskudd fra produksjonen til å dekke opp for nettvirksomhetens investeringsbehov, selv om det er planer for å tydeliggjøre et skille.

Inntekter fra nedsalg kan dekke investeringsbehovet, slik at strømkundene ikke må betale alt over nettleien. Statkraft bruker overskudd fra den norske virksomheten til å ekspandere utenlands. Private eiere i Statkraft kan dele på en slik risiko, og unngå at Statkrafts ledelse blir overivrig i ekspansjonen.

2. Ved en nåverdiverdsettelse av Statkraft har selskapets inntekter i fremtiden lavere verdi enn i dag.

Men Faanes overser at inntekter fra et nedsalg også vil ha en en avkastning. Altså er det ikke gitt at verdien av vannkraften om 100 år vil være høyere enn verdien av statens fremtidige avkastning fra salgsinntektene i samme periode.

Mitt forslag legger også til grunn at grunnrenteavkastningen fortsatt skal tilfalle staten og samfunnet.

3. Hvorvidt statens eierskap i kraftsektoren har sikkerhetsmessig betydning, er vanskelig svare på. Men gitt at dette er tilfelle, så stiller jeg spørsmål ved om et bare er gjennom direkte eierskap at slike aspekter kan sikres. Selv ved en privatisering vil norsk vannkraft fortsatt være regulert av norske myndigheter, på norsk territorium, og med nordmenn som ansatte i Statkraft.

Innlegget var publisert i Dagbladet tirsdag 6. september 2016.

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS