Demokrati og rettigheter

Narkotikapolitikken 2017-2021: Vil nye ideer bli til ny politikk?

I løpet av det siste året har nesten alle partiene på Stortinget vedtatt programmer som peker i retning av reform av ruspolitikken. Men alle er ikke like klare på hva det skal bety. I dette notatet redegjøres det nærmere for hva de ulike partiene går inn for, og hvilke endringer vi kan forvente denne stortingsperioden.

Torstein Ulserød

Publisert: 16. oktober 2017

Norsk ruspolitikk er i en brytningstid. Det kan nå se ut til å være flertall på Stortinget for en reform i retning av å flytte behandlingen av brukerproblematikken fra justissektoren over i helsesektoren. Men det er ikke klart hva slags reform det egentlig er flertall for. Flere av partiene vil ha full avkriminalisering, mens andre vil la rusavhengige slippe straff, men uten å ta brukersakene ut av strafferetten. Og noen partier har programformuleringer som kan tolkes i ulike retninger.

Samtidig er det fortsatt, for de fleste partiene, grenser for hvor mye nytenkning de ønsker på rusfeltet. En avkriminaliseringsreform vil bare være et delvis brudd med tankegangen som har dominert narkotikapolitikken de siste tiårene. Et overveldende flertall på Stortinget er fortsatt uinteressert i å diskutere selve forbudsregimet. I siste del av dette notatet ser vi på hvorfor det er grunn til å forvente at en snuoperasjon, før eller siden, vil komme her også.

Last ned og les notatet her:

mer om ruspolitikk

Sondre Hansmark

50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.

IdeerPolitikk og samfunn

Torstein UlserødEirik Løkke

Nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger

Formålet med dette notatet er å se nærmere på begrunnelsen for, og virkningene av, forbudet mot narkotika. Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig.

Politikk og samfunnRettsstat

Ruspolitikk

Relatert

Torkel Brekke

Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Susanne Haaland

Kommunenes vilkårlige lovoppfyllelse – regelreform og strukturdebatt

Hva skjer med rettssikkerhet og likebehandling når lovoppfyllelse avhenger av kommunegrenser? Dette notatet undersøker årsakene til den sviktende lovoppfyllelsen i kommunene og foreslår regelreformer og strukturelle endringer i kommunesektoren.

Rettsstat

Lars Peder Nordbakken

Mindre frihet, svakere fremtidstro og synkende politikertillit

Ny meningsmåling viser et stemningsskifte i Norge siden 2021. Dobbelt så mange er pessimistiske i dag enn for fire år siden. Færre opplever å ha frihet til å bestemme over sitt eget liv. Politikertilliten har falt, mens tilliten til mediene har økt.

Demokrati og rettigheter

Susanne Haaland

Administrative sanksjoner – når effektivitet utfordrer rettssikkerheten

Bruken av administrative sanksjoner har økt betraktelig. Resultatet er at forvaltningen har fått økende makt, og at effektivitet går på bekostning av rettssikkerhet. Dette notatet viser at det er behov for en reform på området og foreslår tiltak.

Demokrati og rettigheterRettsstat

Silje Marie Maanum

EØS-avtalen i 2025: Demokratisk forankring eller demokratisk underskudd?

EU blir stadig mer integrert og lager politikk på flere områder enn da Norge signerte EØS-avtalen i 1994. Hvordan påvirker dette oss?

Demokrati og rettigheterEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge

EUs rolle på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området er blitt langt viktigere. Hvordan vil endringene i det nordiske og europeiske forsvars- og sikkerhetspolitiske bildet påvirke Norges posisjon?

Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet