Flyktninger: Uklokt fra Vårt Land
Norge er nærmere å ta sin del av ansvaret for verdens flyktninger enn Vårt Land er å ta sin del av ansvaret for en saklig og opplyst debatt om flyktningpolitikken, skriver Haakon Riekeles og Torstein Ulserød.
Publisert: 13. januar 2018
Vårt Land (VL) skriver i sin leder 8. januar at Norge må «ta sin del av ansvaret» for verdens flyktninger. «Det fordrer», ifølge avisen, «at Norge må ta imot flere flyktninger enn i dag».
Jan Egeland, som leder Flyktninghjelpen, har foreslått at Norge «minst fordobler antall kvoteflyktninger», fra dagens 2.200. VL slår fast at avisen er enig i dette, med henvisning til at det fins en «betydelig gruppe» med behov for opphold i andre land, og at «den kristen-humanistiske etikken stiller oss til ansvar».Dette er et både riktig og aktverdig utgangspunkt. Men det er samtidig en utilstrekkelig tilnærming. For hva betyr det for Norge å «ta sin del av ansvaret»? Det må være relevant å sammenligne med hva andre land bidrar med for å hjelpe verdens flyktninger. Ut fra en slik sammenligning er det vanskelig å konkludere med noe annet enn at Norge tar sin del og vel så det.
Norge har i snitt tatt imot over 1.300 kvoteflyktninger per år fra 2000 til 2016. I Europa er det kun Sverige som tar imot flere flyktninger via FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Australia, Canada og USA er de eneste andre vestlige landene som tar imot et betydelig antall kvoteflyktninger, og i forhold til innbyggertallet er det kun Australia og Canada som mottar flere enn Norge.
Der vi skiller oss fra Australia og Canada, er at vi i tillegg har mottatt et stort antall asylsøkere. Totalt sett er Norge blant de vestlige landene som har tatt imot desidert flest flyktninger i snitt per år. Hadde alle vestlige land tatt imot flyktninger i samme størrelsesorden som Norge, ville vi trolig vært nær å løse verdens flyktningproblemer. Dermed er det en merkelig påstand at Norge skyver en stadig større del av ansvaret til andre land, som VL hevder i sin leder.
Man kan selvfølgelig mene at Norge likevel bør ta imot enda flere flyktninger enn vi gjør i dag. Men en diskusjon om dette bør ta utgangspunkt i noen prinsipper om hvor mange, og hvem, som bør få opphold. Forslaget om dobling av antall kvoteflyktninger som fremmes av VL er imidlertid symptomatisk for flyktningpolitikken og debatten i Norge, hvor antallet gjerne settes etter mer eller mindre tilfeldige politiske innfall.
En bedre måte å styre flyktning-politikken på, er å bestemme hvor mange vi tror vi totalt kan hjelpe i Norge i snitt over tid, og innrette politikken deretter. Vi har i et notat for Civita beskrevet hvordan et slikt måltall kan fungere. Innenfor et slikt måltall kan man forsøke å prioritere de med størst behov, som for eksempel kan begrunne en restriktiv asylpolitikk for å kunne ta imot flere kvoteflyktninger. Slike avveininger er dessverre helt fraværende i VLs diskusjon om flyktningpolitikken, der man heller kommer med tendensiøse påstander om at andre «rangerer menneskers verdi».
Oppsummert kan man si at Norge er nærmere å ta sin del av ansvaret for verdens flyktninger enn VL er å ta sin del av ansvaret for en saklig og opplyst debatt om flyktningpolitikken.
Artikkelen er på trykk i Vårt Land 11.1.18. Se også:
https://www.civita.dev08.dekodes.no/publikasjon/en-bedre-flyktningpolitikk
Relatert
Mistenkeliggjørende innvandringsdebatt
Europa bygger høyere murer
Det er spesielt jenter og skeive som betaler prisen for mislykket integrering
Finnes det en bærekraftig innvandringspolitikk?
Slemt å endre et ødelagt asylsystem?
