Vi kan få mindre deltid i helse- og omsorgssektoren uten oppmykning i arbeidsmiljøloven
Jeg mener altså, slik jeg også skrev i mitt forrige innlegg, at Arbeidstidsutvalgets rapport bør børstes støv av, og deretter at partene bør legge til rette for arbeidsavtaler som fungerer i helse- og omsorgssektoren, skriver Mathilde Fasting.
Publisert: 26. januar 2018
Kvinner jobber deltid på grunn av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, skriver Anne Kari Bratten i Spekter i et svarinnlegg til meg om arbeidskraftreservene våre fremover.
Jeg er enig med Bratten i at Arbeidstidsutvalgets forslag til oppmykninger i arbeidsmiljøloven burde vært tatt til følge og ikke lagt i en skuff, men det stemmer ikke at partene i arbeidslivet på helse- og omsorgsområdet ikke kan gjøre noe uten disse endringene.
Når for eksempel arbeidsmiljøloven i dag tillater at det arbeides annenhver helg, er det mulig å avtale dette mellom partene. Sykepleierne har hatt en bestemmelse om at de ikke arbeider mer enn hver tredje helg. Årsakene ligger helt tilbake til den generelle arbeidstidsforkortelsen fra 1987.
Daværende LO-nestleder Gerd Kristiansen sa til Dagsrevyen 11.10.2011 at:
«Vi valgte å bruke kompensasjonen til å opprette deltidsstillinger, slik at vi heltidsarbeidende kunne jobbe hver tredje helg.»
Om det blir enklere for partene å avtale fornuftige løsninger fremover, vil også avhenge av adgangen til å avtale unntak fra arbeidsmiljøloven for sentrale fagforeninger/arbeidsgiverforeninger. Jeg mener altså, slik jeg også skrev i mitt forrige innlegg, at Arbeidstidsutvalgets rapport bør børstes støv av, og deretter at partene bør legge til rette for arbeidsavtaler som fungerer i helse- og omsorgssektoren.
Innlegget er publisert hos Minerva 23.1.18.
Relatert
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Finnes det en bærekraftig innvandringspolitikk?
EØS og et ‘rent internt forhold’ – et eksempel
EØS-avtalen er en avtale mellom EU-statene, EU selv og tre av EFTA-statene. Den binder avtalepartene, men også medlemsstatenes borgere og foretak har rettigheter og plikter etter avtalen. En rettstvist må imidlertid ha et grenseoverskridende aspekt før EØS-reglene får virkning. Bemanningsforetaks virksomhet i Norge kan illustrere forholdet.
La ungdom få jobbe
