Tollvern trekker også andre priser opp
Jeg er ganske sikker på at en avvikling av importvernet etter hvert også ville gitt en reprising av slike produkter i norske dagligvarebutikker, blant annet fordi noen utenlandske kjeder da ville kunnet etablere seg med hele sitt logistikkapparat, skriver Steinar Juel i DN.
Publisert: 13. april 2018
Orklas konsernsjef Peter A Ruzicka og Bondelagets leder Lars Peder Bartnes kommenterte henholdsvis fredag 6. og lørdag 7. april min kronikk i DN tirsdag 3. april om dagligvaremarkedet i Norge. Bondelagets leder ser ingen sammenheng mellom importvernet, høye matvarepriser og begrenset vareutvalg i Norge. Å ta opp spørsmålet om importvernet er en avsporing av debatten, mener han. Orklas konsernsjef viser til at høye avgifter på noen varetyper ville gjort det lønnsomt å handle i Sverige selv om matvareprisene i Norge var lavere, og at en rekke dagligvarer som ikke er underlagt noe importvern, også er betydelig høyere priset i Norge enn i andre land.
Å hevde at proteksjonisme i form av importforbud, høye tollsatser eller kvoteordninger innebærer svakere konkurranse, høyere priser og mindre vareutvalg, er ikke en avsporing av debatten. Det er tvert imot kjernespørsmålet i debatten. Når Bondelaget kjemper hardt for importvernet, er det jo nettopp for å sikre et høyt prisnivå på mat og hindre sterk konkurranse fra utlandet.
Mitt hovedpoeng er at så lenge det er bred politisk enighet om importvernet, grenser det til det parodiske å bli forbauset over at det er svak konkurranse og høye priser på mat i Norge. Det er en konsekvens og kostnad av importvernet.
Ruzicka har rett i at det er særlig høye særavgifter på noen varegrupper i Norge (særlig alkohol, tobakk og sukkerprodukter) som ville gitt prisforskjeller mot Sverige selv om importvernet ble opphevet. Men det endrer ikke mitt hovedpoeng, at en avvikling av importvernet ville gitt større vareutvalg og lavere priser på matvarer.
Jeg er enig med han i at avviklingen av importvernet bør være gjensidig, det vil si at norske produkter må gis tilsvarende markedsadgang til for eksempel EU. Norge kunne for eksempel søkt å forhandle seg frem til en ordning hvor vi i praksis ble med i EUs landbruksordning. Jeg tror det da også ville vært gode sjanser for at vi kunne fått redusert tollen EU i dag legger på bearbeidet fisk fra Norge.
Ja, det er riktig som Ruzicka skriver, at mange dagligvarer som ikke er beskyttet av importvernet, også er høyt priset i Norge. Det er imidlertid ikke så veldig overraskende. Det er en ganske normal adferd at leverandører og importører tilpasser produktprisene etter prisnivået i landene de selger til. Når sentrale dagligvarer som mat er høyt priset i Norge, trekker det også opp prisene på andre produkter i dagligvarebutikkene.
Jeg er ganske sikker på at en avvikling av importvernet etter hvert også ville gitt en reprising av slike produkter i norske dagligvarebutikker, blant annet fordi noen utenlandske kjeder da ville kunnet etablere seg med hele sitt logistikkapparat.
Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 11.4.18.
Relatert
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Opplysning, innovasjon og varige fremskritt
Er EUs tollunion alene, noe for Norge?
Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.
Må tenke nytt om postbudene
