Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Velment, men dårlig idé fra Venstre

Det er ikke Venstres politikere som skal bestemme hvem som er kredittverdig, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 27. april 2018

Forrige uke var Venstres finanspolitiske talsperson Abid Raja ute med et velment forslag: Bankene skal pålegges å gjøre livet lettere for unge låntagere.

Norske banker er i dag pålagt strenge begrensninger for utlån. De må kreve 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig og har ikke anledning til å låne ut mer enn fem ganger kundens inntekt.

Dette kravet kan imidlertid fravikes i ti prosent av tilfellene (åtte prosent for lån i Oslo).

Gjeldsveksten i norske husholdninger har vært foruroligende høy de siste årene.

Selv om bankene i utgangspunktet bærer risikoen for sine egne utlån selv, vet vi at i en krisesituasjon kan det være nesten umulig for myndighetene å la en stor bank seile sin egen sjø. Om man likevel greier det, kan en bankkrise i verste fall påvirke resten av økonomien svært negativt.

Dermed bæres risikoen ofte i praksis av oss alle, og det kan være gode grunner til å innføre reguleringer som reduserer den såkalte systemiske risikoen. Så kan man alltid diskutere akkurat hvor strenge begrensningene bør være.

Begrensningene på bankenes mulighet til å utøve skjønn fører til at mange ikke får innvilget et lån av den størrelse de ønsker seg, selv om banken tror de ville vært i stand til å betjene lånet.

Dette gjelder mange unge mennesker, for eksempel nyutdannede, som typisk kan forvente lønnsvekst de kommende årene.

Men det kan også gjelde personer i helt ulike aldre og livssituasjoner som av ulike årsaker kan sannsynliggjøre at de vil ha høyere betjeningsevne enn hva dagens inntekt skulle tilsi.

Venstres Raja ønsker altså å spesifisere i boliglånsforskriften at blant disse er det de unge som skal prioriteres først, og muligens også at bankenes handlingsrom ikke bare kan, men skal utnyttes.

Detaljene er uklare, men det er uansett en dårlig idé.

Å vurdere kredittverdighet er bankenes kjernekompetanse. Skal man forsøke å holde på prinsippet om at de bærer egen risiko og er ansvarlig for egne beslutninger, bør man selvsagt også la være å styre disse beslutningene politisk.

En av mange årsaker til finanskrisen i 2007/2008 var at store banker i USA ble pålagt å låne ut penger til mellom- og lavinntektsgrupper som slet med å få innvilget boliglån. Det var velment økonomisk galskap.

Det er langt fra slike hodeløse beslutninger til Venstres mer forsiktige forslag. Likevel er de beslektet i iveren etter å detaljstyre markedet for å begunstige én bestemt gruppe. Hvis Venstre mener at boliglånsforskriften er for streng, bør de heller foreslå generelle oppmykninger.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 25.4.18.

Publisert: 15. juni 2023
Regulering Venstre
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Lysbære, lyspære som knuser, problem, innovasjon, gründere
Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
istockphoto.com Produktivitet
Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo