Demokrati

Marsdals terapeutiske blikk

Bård Larsen svarer Manifest Analyses Magnus Marsdal om høyre- og venstresiden i Europa.

Publisert: 18. juni 2018

Tankesmien Manifests Magnus Marsdal fyrer av en salve mot min VG-kronikk«Det liberale komplottet». Eller rettere: salven, som er uten politisk substans, er rettet mot min «personlighetstype». Formålet synes å være å avskrive undertegnede gjennom en slags diagnose.

Marsdals terapeutiske blikk er rettet mot mitt svært så kortvarige, men akk så forvirrede innsmett som ungkommunist i slutten av tenårene, altså for snart 40 år siden. Dette skal ifølge Marsdal bevise at jeg også som godt voksen mann er dogmatiker av natur. Sentrumsdogmatiker. Det er egentlig litt komisk.

Det er for øvrig nesten litt sjarmerende at Marsdal synes det er bra at jeg har tatt oppgjør med min «stalinistiske arv». Man kan si veldig mye om Sovjet-NKP, men de fulgte i det minste Khrustsjov-linja, der Stalin som kjent ble kastet på historiens skraphaug. Det var AKP, altså den bevegelsen Marsdal selv har tilhørt, som fulgte Stalin-linja.

Marsdal viser til «sitatfusk», og hevder at jeg har «funnet» opp et «enfoldig utsagn» og satt «anførselstegn rundt». Det blir litt forvirrende, for sitatet er jo ikke funnet opp, og sitatet er, slik jeg ser det, ganske enfoldig. Det er hentet fra ingressen til kommentaren hans i Klassekampen: «Europa står på terskelen til en ny epoke der høyresida har forlatt liberalismen til fordel for autoritær styring, skriver Maguns Marsdal». Selv reagerte jeg litt ekstra på den, etter å ha skrevet flere håndfuller kommentarer om hvordan radikal høyrepopulisme har fått deler av høyresiden til å gå fra forstanden.

Det Marsdal kanskje mener, er at han blir vrangtolket og sjonglert i verste mening, og det må jo Marsdal gjerne mene. Marsdal mener nemlig at han skriver om deler av høyresiden. I så fall burde jo Marsdal ha skrevet dette. Den nyansen fremkommer ikke i teksten hans. Kan hende Marsdal mener at et sitat fra ingressen ikke kan tilskrives han og derfor må regnes som sitatfusk. I så fall er det litt rart at Marsdal ikke har hatt noen innvendinger (som jeg har sett) mot Klassekampens ingress(fusk) før jeg siterte fra den.

Marsdals mangel på nyanser er tydeligst mot slutten av kommentaren hans i Klassekampen. «Når høyresidens ledere kaster den individuelle friheten fra seg i veikanten som noe gammelt skrot», skrev Marsdal, «må andre bære frihetens fane gjennom dette århundret». Hvis Marsdal i «andre», også inkluderer den øvrige høyresiden er jo det vakkert, men det er ikke slik det fremkommer, og hva er dette med «faner»?

Det er ikke enkelt å vite hva slags venstreside Marsdal etter hvert representerer, eller hvem som skal bære frihetens fane i Europa. Det er noe ullent over det. Det var derfor jeg avsluttet min egen kommentar med Marsdals utsagn fra noen år tilbake, der han lovpriste Hugo Chavez som en latinamerikansk Einar Gerhardsen. Er det fremdeles noe Marsdal synes er en grei analogi, selv den gang, før Venezuela knakk fullstendig sammen i konkurs og despoti? Er det, i Marsdals øyne, denne typen ledere som skal bære frihetens fane?

Artikkelen er publisert hos VG 15.6.18.

Publisert: 18. juni 2018