Ideer

Kapitalisme er ikke markedsøkonomi

Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling. Opioid-epidemien i USA viser hvor ille det kan gå.

Steinar Juel

Publisert: 30. august 2018

Ordet kapitalisme har glidd inn som et altoppslukende navn på dagens økonomiske system. Kapitalisme er imidlertid et marxistisk ord, brukt for å beskrive et system der en elite kontrollerer produksjonsmidlene, og der elitens makt øker fordi kapitalen blir mer og mer konsentrert i monopoler.

I et kapitalistisk system er staten et redskap for eliten som eier bedriftene. Resten av befolkningen, som marxistene kaller arbeiderklassen, er ufrie og undertrykte. Karl Marx mente det kapitalistiske systemet ville bli mer og mer undertrykkende, og at befolkningen til slutt ville gjøre opprør og overta makten.

Kapitalisme og markedsøkonomi er ikke det samme, langt derifra.

Markedsøkonomi er et system med mange konkurrerende bedrifter, hvor det tilstrebes at ingen har dominerende markedsmakt, og hvor det skal være lett for nye aktører å etablere seg. Staten søker via konkurransemyndigheter å hindre at det utvikler seg monopoler, at bedrifter misbruker markedsmakt, og legger til rette for at terskelen for nyetableringer er lavest mulig.

En markedsøkonomi kan degenerere til kapitalisme, hvis de politisk vedtatte spillereglene tillater det. For å hindre dette må staten vokte over konkurransen, stille krav til produktkvaliteter og passe på at bedrifter ikke jukser.

I en markedsøkonomi er ikke staten et redskap for eliten, men et redskap for de mange, til beste for fellesskapet. Dagens russiske system, med en privilegert elite av oligarker som dominerer og beskyttes av statsapparatet og domstoler, er et godt eksempel på en degenerert kapitalisme.

Det kan reises spørsmål ved om staten de siste årene har voktet godt nok over markedsøkonomien. Professor Steinar Holdens kronikk i DN 9. august omtaler forskning som viser at økt markedsmakt de siste tiårene kan ha svekket økonomiene i Vesten, særlig i USA. Økt markedskonsentrasjon innen flere viktige næringer synes å gi mindre innovasjon og investeringer og betydelig høyere fortjenestemarginer, noe som har bidratt til økt ulikhet.

Dagens amerikanske regjering synes ikke å være opptatt av å passe på markedsøkonomien og hindre markedsmakt. EU-kommisjonen synes mer opptatt av det, og det samme gjelder norske konkurransemyndigheter.

En av kildene Holden brukte i kronikken, var et arbeidsnotat fra IMF publisert i juni (WP/18/137). Ifølge IMF-notatet er farmasøytisk industri en av næringene der konsentrasjonsgraden har økt og der fortjenestepåslaget har økt mye. For mange medisiner med utvidet patentbeskyttelsestid kan det være lett å utnytte markedsmakt for å oppnå høyere fortjeneste, noe norske helsemyndigheter også erfarer. Det kan også være svært lønnsomt å underslå bieffekter av medisiner for å få solgt mer. Et tilsyn med denne næringen er derfor viktig for å sikre at markedsøkonomien skal fungere riktig.

Opioidepidemien i USA er et skremmende eksempel på hvor ille det kan gå når medisinprodusenter ikke ettergås nok. Ved å underslå de smertestillende opioidenes avhengighetsskapende effekter, fikk industrien leger til å skrive ut resepter i stort omfang. Resultatet ble at opioidbruken per innbygger økte tre og en halv gang mellom 1999 og 2015, og omfanget av dødsfall på grunn av overdoser med lovlige opioider ble firedoblet til 33.000 per år. Det er mer enn dobbelt av antall myrdede i USA hvert år. Til sammenligning, har opioidbruken per innbygger i Norge vært omtrent uendret fra begynnelsen av 2000-tallet.

Professor Alan B. Krueger ved Princeton University i USA publiserte høsten 2017 (hos tankesmien Brookings) en analyse av fallet i yrkesdeltagelsen i USA («Where have all the workers gone?»). Som i mange andre land, herunder i Norge, kan mye tilskrives at de i arbeidsdyktig alder er blitt eldre.

Hele 20 prosent av nedgangen i USA kan imidlertid tilskrives eksplosjonen i bruken av opioider. Mange er så dopet at de ikke greier å jobbe, og arbeidsgivere tar blodprøver av arbeidssøkere fordi forsikringsselskapene ikke utbetaler erstatninger hvis en ansatt med dop i blodet er involvert i en arbeidsulykke. Krueger har greid å isolere sammenhengen mellom opioidbruk og endringer i yrkesdeltagelsen fordi bruken varierer mye mellom kommuner.

Variasjonene har blant annet sammenheng med at leger fra lavt anerkjente universiteter skriver ut 33 ganger mer opioider enn leger fra høyt anerkjente utdannelsesinstitusjoner.

USA er i særklasse når det gjelder opioidbruk, og er blitt det i løpet av de siste 15 årene. Dette er et eksempel på hvor ødeleggende mangel på statlig kontroll og tilsyn kan bli, både for enkeltmennesker og for et lands økonomi. Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling. En markedsøkonomi som passes slik at konsentrasjonsgraden ikke blir for stor, at markedsmakt ikke misbrukes og at aktører ikke underslår informasjon, er derimot et gode.

Artikkelen var på trykk i Dagens Næringsliv 28.8.18.