Hva har næringslivet i vente med en ny flertallsregjering?
Med en flertallsregjering bør det også ventes fortsatte reformer og statsbudsjetter med klarere prioriteringer, tilpasset strammere budsjettrammer, skriver Steinar Juel.
Publisert: 17. november 2018
De forestående sonderingene mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti (KrF) vil trolig ende med at det blir etablert en borgerlig flertallsregjering. Med KrF i regjeringen må vi forvente en klarere rolledeling mellom regjeringen og Stortinget enn når det er mindretallsregjeringer.
Når det er mindretallsregjering, og det er et lite parti med stort markeringsbehov på vippen i Stortinget, blir det usikkerhet om hvilke av regjeringens forslag som blir vedtatt. I tillegg blir det i Stortinget lansert og vedtatt overraskende forslag uten forutgående utredning.
Det er nok å minne om plastposeavgiften og sukkeravgiften.
Slike overraskelser unngås med en flertallsregjering. Med en flertallsregjering kan næringslivet vente seg større forutsigbarhet, noe som er svært viktig når bedrifter skal foreta investeringsbeslutninger.
Det er selvsagt ikke bare forutsigbarhet som er viktig for næringslivet, men også politikkens innhold. KrF er kjent som et parti som er opptatt av å bruke penger på barnefamilier, eldre og bistand. Partiets økonomiske politikk er mindre kjent. Men KrFs partiprogram gir ikke grunn til å frykte at partiet vil bidra til ekstra byrder på næringslivet.
KrF er opptatt av gode rammebetingelser for næringslivet. Partiet står bak skatteforliket i 2016, med lavere selskapsskatt og inntektsskatt for personer. Partiet har lenge vært opptatt av en gradvis fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital, og her er partiet på linje med de tre øvrige partiene.
KrF står også fullt bak dagens handlingsregel for finanspolitikken og en pengepolitikk basert på inflasjonsmål. Videre ønsker KrF å bedre bedriftenes skatteincentiver for forskning og utvikling, og innføre incentiver for privatpersoners investering i oppstartsselskaper og for kompetanseutvikling i bedrifter.
Det er også verd å merke seg at KrF mener staten bør redusere sine eierandeler i bedrifter når eierskapet ikke har annet formål enn å tjene penger, eller der eierandelen er større enn nødvendig.
Partiet står fullt bak EØS-avtalen og ser på EØS som den beste løsningen for Norge. Av hensyn til norsk næringsliv vil det ikke ta sjansen på å si den opp og prøve å forhandle seg frem til en annen ordning med EU. KrF er også klar på at det støtter opp om Verdens handelsorganisasjon (WTO), og vil utvikle avtaler og regelverk innenfor det multilaterale systemet.
I sitt partiprogram er KrF videre opptatt av forenklinger for næringslivet, minst mulig skjemaer og digitaliserte løsninger i forholdet mellom bedrifter og offentlige etater.
Partiprogrammets vektlegging av stabile og gode rammebetingelser for næringslivet kan oppleves å rime dårlig med KrFs opptreden som støtteparti til dagens regjering. Alle mindre partier som kommer på vippen i Stortinget, trekkes i retning av å opptre mer impulsivt, og vektlegge saker litt mer tilfeldig og planløst enn det som gjenspeiles i deres partiprogram. Det skyldes et sterkt behov for å vise seg i saker som der og da er i vinden, og mangel på kapasitet til å utrede egne forslag. Man ender da lett opp med forslag som er mer outrerte enn det en egentlig ønsker.
Er man med i regjering, jobber en med saker over lengre tid, har tilgang til stor utredningskapasitet og kan lettere være synlig hele året, og ikke bare i noen hektiske budsjettuker på høsten.
Enten KrF er i eller utenfor regjering, må en regne med at avgiftene på alkohol og tobakk vil fortsette å stige, og at Vinmonopolet vil bestå. Men med partiet i regjering vil en slippe overbud på disse avgiftene i Stortinget. Økninger i alkohol- og tobakksavgiftene vil være avstemt i regjeringens budsjettforslag som kommer i begynnelsen av oktober.
KrF har en klimaprofil som ligner Venstres. For å markere seg har partiet utenfor regjering også på dette området behov for å overby regjeringen, nesten uansett hva regjeringen foreslår. Dette blir annerledes med KrF i regjering. En bør kunne vente en klimapolitikk der effektiv utslippsreduksjon er prioritert over symbolkraft.
Med KrF i regjering kan næringslivet vente seg en videreføring av finans- og pengepolitikken, videre nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital, mer vekt på bruk av grønne avgifter, tiltak for å forenkle hverdagen for bedriftene, bedring av rammebetingelsene for oppstartsselskaper og stabilitet i vårt forhold til Europa og WTO. Det kan også bli lettere å få til noe mer nedsalg av statlige eierandeler i næringslivet.
Med en flertallsregjering bør det også ventes fortsatte reformer og statsbudsjetter med klarere prioriteringer, tilpasset strammere budsjettrammer. Knut Arild Hareides krav før valget i 2017 om en reformpause, må forventes å være gravlagt.
Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 15.11.18.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
