Den danske velferdskommisjonen som ble nedsatt av regjeringen i fjor har konkludert med at Danmark ikke har råd til velferdsstaten om 20 år. Uten velferdsreformer vil en gjennomsnittsfamilie måtte betale 3000 kroner mer i skatt i måneden. Danskene vil snart jobbe mindre enn halvparten av livet og allerede nå vil hver nyfødt danske trekke mer på fellesskapet enn han eller hun vil bidra med til statskassen. Kommisjonen appellerer til politikernes mot til å ta radikale beslutninger
Kommisjonen peker på fire hovedområder som gir økt press på velferden. Dette gjelder ikke bare for Danmark men for alle europeiske velferdsstater:
• Befolkningens sammensetning endrer seg: Det blir flere eldre – færre til å forsørge flere.
• Større krav til offentlig service og krav om mer fritid: Folk jobber mindre og nye generasjoner stiller krav om stadig bedre og mer omfattende offentlig service. Tendensen forsterkes av velstandsutviklingen. Større krav til offentlig sektor øker utgiftene samtidig som krav om mer fritid reduserer skatteinntektene.
• Økt individualisering: Kan gi ubalanse mellom villigheten til å bidra til finansieringen av velferdssamfunnet og de krav som stilles til ytelsenes omfang og kvalitet
• Globalisering: Arbeidsmarkedet presses til omstillinger og skattesystemet settes under press.
Velferdskommisjonen mener man står overfor et valg: Man kan øke skattene dramatisk eller man kan gjennomføre reformer som blant annet innebærer høyere pensjonsalder. Det siste foreslo statsminister Anders Fogh Rasmussen for to år siden i en debattbok om velferdsstaten.
Regjeringen og sosialdemokratene peker på at økt vekst er nøkkelen til å sikre fremtidens velferd. Eksperter i kommisjonen peker på at vekst ikke er tilstrekkelig fordi statens utgifter stiger i takt med veksten.
Kommisjonens rapport hilses velkommen i fagforeninger, politiske partier og i næringslivet Den danske debatten om velferd etter velferdsstaten er i gang. ”Den tid er forbi da en større offentlig sektor er en bedre offentlig sektor” har Tony Blair uttalt. Det blir svært interessant å følge den danske debatten. Det må bli en debatt om mer enn ”kosmetiske” endringer i velferdsmodellen. Nå står det om ulike veivalg og synet på statens rolle i forhold til det sivile samfunn og markedet. Her har statsminister Fogh Rasmussen tidligere, før han ble statsminister, markert seg som svært reformvillig og nytenkende når det gjelder bruk av markedet for å sikre gode velferdsløsninger.
DE 25.06.2004
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
