Økonomisk politikk

Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet

Hvordan kan statsbudsjettet endres så det er i tråd med 1,5-gradersmålet, uten uakseptable økonomiske konsekvenser, og uten urettferdige utslag? Dette notatet prøver å svare på det.

Haakon Riekeles

Publisert: 19. august 2019

«I dette notatet legges det frem en pakke med klimatiltak til statsbudsjettet, som skal sørge for at klimapolitikken blir i tråd med 1,5-gradersmålet. Det viktigste som foreslås, er å øke klimaavgiftene fra dagens rundt 500 kroner per tonn CO2, til 1250 kroner. Nivået på CO2-avgiftene er valgt fordi det er over IPCCs laveste anslag på nødvendig pris på utslipp for å nå 1,5-gradersmålet. I tillegg foreslås det blant annet en klimaavgift på utslipp fra jordbruket, hovedsakelig i form av en avgift på forbruk av kjøtt, og en egen klimaavgift og CO2-fond for industrien.

Inntektene fra klimaavgiftene foreslås utdelt til befolkningen i form av et klimafradrag på skatten, inspirert av ideen om «Karbonavgift til fordeling». Basert på dagens utslippsnivå vil et slikt klimafradrag gi hver skattebetaler over 4600 kroner i redusert skatt. For de fleste vil det være klart mer enn man selv betaler i økte klimaavgifter. I tillegg brukes deler av avgiftsinntektene på kompenserende tiltak for noen næringer.

Formålet med dette notatet er å vise at det er mulig med en vesentlig mer ambisiøs klimapolitikk, som er i tråd med det som kreves internasjonalt for å nå verdens klimamål, som følger vanlige samfunnsøkonomiske anbefalinger om bruk av pris på utslipp, som kan gjennomføres på relativt kort sikt, og som ikke gir store urettferdige utslag for enkeltpersoner. Tiltakene vil sannsynligvis ha en stor effekt på norske utslipp. Økt CO2-avgift på fossilt drivstoff kan alene gi opptil 726 000 tonn reduserte utslipp på kort sikt, som vil være den største årlige nedgangen i utslippene dekket av denne avgiften på 20 år. Den totale effekten av alle forslag på kort og lang sikt vil kunne bli vesentlig større, men er vanskelig å anslå presist.»

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Hvordan prioritere bedre i bistanden?

Store internasjonale bistandskutt gjør at hver krone vi bruker, blir enda viktigere. Dette notatet foreslår flere å effektivisere og omprioritere norsk bistand. 

Bistand og utvikling

Mathilde Fasting

Den foreslåtte eierbeskatningen i statsbudsjettet for 2026

Regjeringen legger opp til at norske eiere må betale nær 70 milliarder kroner i formuesskatt og utbytteskatt neste år. Nesten 700 000 nordmenn vil omfattes av formuesskatten, og nye tall viser at mesteparten av skatten betales av små og mellomstore bedriftseiere over hele landet.

FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Øystein Olsen

Oljefondet — et politisk verktøy?

Hvor går grensen for etiske uttrekk?

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Haakon Riekeles

Unge uføre – forslag til reformer

Dette notatet fremmer to ulike forslag til reformer som kan styrke både fellesskapets økonomi, bevare tryggheten for de sykeste og unngå at flere unge uføre havner utenfor arbeidslivet på livstid.

VelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Haakon Riekeles

Dyr og dårlig lufthavnstruktur

Norge har 43 offentlige flyplasser – mange av dem er ulønnsomme, ineffektive og dyre å opprettholde. En mer rasjonell lufthavnstruktur kan spare fellesskapet for 750 millioner kroner i året – uten at reisende taper på det.

Økonomisk politikk

Haakon Riekeles

Ny landbrukspolitikk

Dette notatet foreslår å kutte 4,5 milliarder kroner i jordbruksstøtten og gjøre jordbrukspolitikken mer økonomisk effektiv.

Økonomi og velferd