Offentlig eierskap

Et mindre og bedre statlig eierskap

Dette notatet diskuterer noen generelle fordeler ved statlig nedsalg, og gir eksempler på bedrifter der endret eierstruktur kan være gunstig for både samfunnet og selskapene selv.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 11. september 2019

Det statlige eierskapet har blitt mindre og bedre de siste tiårene – både borgerlige og rødgrønne regjeringer har stått for betydelige nedsalg og forbedret eierskap.

Men det offentlige eierskapet i kommersielt orienterte selskaper er fremdeles meget omfattende i Norge.

Et sentralt moment bak redusert offentlig eierskap er at det minsker de potensielle farene som et så omfattende statlig eierskap gir.

Dette notatet diskuterer noen generelle fordeler ved statlig nedsalg, og gir eksempler på bedrifter der endret eierstruktur kan være gunstig for både samfunnet og selskapene selv.

Last ned og les notatet her: 

mer om statlig eierskap

Villeman Vinje

Nr.6 2014: Statlig nedsalg

Den norske stat er landets suverent største eier av kommersielt orienterte virksomheter og bedrifter. Dette notatet viser ulike metoder som til sammen kan legge til rette for et betydelig nedsalg i de statlige og delstatlige selskapene. Et slikt nedsalg vil blant annet kunne bidra til inntekter til staten, økt økonomisk effektivitet, redusert fare for interessekonflikter, maktspredning og konkurranse.

Offentlig eierskapØkonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Venstresidens misvisende historiefortelling

Politikere og andre med tilhørighet på norsk venstreside viser ofte til etableringen av Statoil og statens engasjement i petroleumsindustrien som et argument for at nye statlige selskaper er en fornuftig strategi for fremtiden. Dette notatet sikter mot å vise hvorfor dette er en misvisende sammenligning.

Offentlig eierskapInnovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Norske eiere

Denne rapporten viser noen av de merverdiene lokal og kompetent kapital og aktivt eierskap tilfører norsk verdiskaping, næringsliv og arbeidsplasser. Rapporten belyser hvorfor norsk privat eierskap og kapital bidrar til innovasjon og bedriftsutvikling.

Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter

Relatert

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Hvordan prioritere bedre i bistanden?

Store internasjonale bistandskutt gjør at hver krone vi bruker, blir enda viktigere. Dette notatet foreslår flere å effektivisere og omprioritere norsk bistand. 

Bistand og utvikling

Mathilde Fasting

Den foreslåtte eierbeskatningen i statsbudsjettet for 2026

Regjeringen legger opp til at norske eiere må betale nær 70 milliarder kroner i formuesskatt og utbytteskatt neste år. Nesten 700 000 nordmenn vil omfattes av formuesskatten, og nye tall viser at mesteparten av skatten betales av små og mellomstore bedriftseiere over hele landet.

FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Øystein Olsen

Oljefondet — et politisk verktøy?

Hvor går grensen for etiske uttrekk?

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Haakon Riekeles

Unge uføre – forslag til reformer

Dette notatet fremmer to ulike forslag til reformer som kan styrke både fellesskapets økonomi, bevare tryggheten for de sykeste og unngå at flere unge uføre havner utenfor arbeidslivet på livstid.

VelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Haakon Riekeles

Dyr og dårlig lufthavnstruktur

Norge har 43 offentlige flyplasser – mange av dem er ulønnsomme, ineffektive og dyre å opprettholde. En mer rasjonell lufthavnstruktur kan spare fellesskapet for 750 millioner kroner i året – uten at reisende taper på det.

Økonomisk politikk

Haakon Riekeles

Ny landbrukspolitikk

Dette notatet foreslår å kutte 4,5 milliarder kroner i jordbruksstøtten og gjøre jordbrukspolitikken mer økonomisk effektiv.

Økonomi og velferd