Venstrepopulistiske angrep på næringslivet et samfunnsproblem

Gode betingelser for etablering av bedrifter, oppmuntring til og aksept for omstillinger, og stor vekt på konkurransedyktighet, er avgjørende. Politikere har ikke forutsetningene eller kompetansen som skal til for å skape et effektivt næringsliv, som kan legge til rette for fremtidens arbeidsplasser. Det er ikke bare noe høyrefolk og kapitalister mener – det står (i alle fall under Gro og Jens) også helt sentralt i sosialdemokratiet.

Arbeidsmarkedet er mer organisert i Norge enn i USA. Men som Harald Eia viser i sitt program Sånn er Norge, skyldes ikke gode og relativt like lønninger i Norge at vi styrer mot markedet, slik SV ofte har tatt til orde for. Det er konkurranseutsatt sektor som bør sette rammen for lønnsdannelsen. Hensynet til samlet sysselsetting veier tungt. Ledetråden er den samme som i frimarkedsøkonomien: Man må spille på lag med markedet. Går etterspørselen etter norske varer ned på verdensmarkedet, må vi være forsiktige med høye lønnskrav.

Den samme markedsvennlige styringen ser vi i norsk statlig eierskap. Vi har et stort statlig eierskap på grunn av konsensus om at statseide bedrifter trenger en mekanisme for å finne feil og gjenkjenne dårlig bedriftsstyring, nemlig markedet. Derfor er statlige bedrifter blitt delprivatisert, slik at de nå i all hovedsak drives ut fra forretningsmessige prinsipper.

Den norske tilnærmingen hvor moderate politikere til både høyre og venstre forsøker å skape gode rammebetingelser for et nærings- og arbeidsliv innenfor en regulert markedsøkonomi, bryter SV tvert med: «Samfunnet har faktisk ingen nytte av eller bruk for milliardærer», skriver Lysbakken. Han avfeier langt på vei kapitalen, som er den ene foten den norske modellen står på.

Hinsides den norske modellen

At ikke flere i norsk debatt er mer kritiske til påstander om at dagens regjering gir store skattelettelser til de rike er påfallende. Regjeringen innførte i 2014 et kontinuitetsprinsipp som tilsier at vi må skatte når vi selger det vi arver. Det er derfor ikke helt riktig å si at arveavgiften er fjernet. At ikke sentrale medier får med seg helhetene i skatteomlegginger, forringer debatten. Realiteten er at vi har avtagende økonomisk vekst, og at økt oljepengebruk i all hovedsak går til vekst i offentlige utgifter, til tross for at vi har en borgerlig regjering.

Jon Hustad skrev i Dag og Tid forrige uke om hvordan veksten i lønninger i offentlig sektor setter frontfagsmodellen under press. Det kan utvilsomt skade norsk industri og grunnlaget for velferden. Slike trender burde uroe oss mye mer, men ytre venstres politikk er ikke løsningen. SV og Rødt har et syn på hva som skaper verdier, velferd og arbeidsplasser, som er hinsides den norske modellen.

Innlegget var publisert i Stavanger Aftenblad 27. februar 2020.