Formuesskatt

Særskatt på norsk eierskap må avskaffes

Utenlandske eiere kan være fint å ha, men det er også viktig at vi beholder lokale, private norske eiere. Derfor må formuesskatten på næringskapital avvikles, skriver Mathilde Fasting i sitt svar til Kaia Storvik i Dagsavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 16. mai 2020

I Dagsavisen 11.5. skriver redaktør i Agenda Magasin, Kaia Storvik, at det er «koronamisbruk» av Kristin Clemet og meg å mene at det er ekstra viktig å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital nå.

Storvik mener blant annet at jeg overser muligheten til å utsette formuesskattebetalingen, men det gjør jeg ikke. Problemet er bare at ordningen knapt ble brukt da den kom i 2016, på grunn av høy rente. Storvik mener kanskje at det er greit å få dobbel eller trippel formuesskatt om et par år fordi man kan utsette nå, men da forsvinner soliditeten i bedriftene raskt, og arbeidsplasser kan gå tapt.

Storvik skriver også om «den minimale formuesskatten vi har igjen i Norge etter sju blåblå år». Men hun tar feil. Regjeringen har nemlig både gjennomført lettelser og skjerpelser av formuesskatten, og mange betaler i dag mer formuesskatt enn de gjorde i 2013. Inntektene til staten fra formuesskatten er høyere enn før, og den samlede eierbeskatningen har økt. Og det er ikke helt tilfeldig: Eierne må ta ut utbytte for å ha råd til å betale formuesskatt, og de må ta ut mer enn de trenger til formuesskatten, fordi de også må betale utbytteskatt.

Norske bedrifter som nå går dårlig, kan gå på billigsalg til utenlandske eiere. Utlendinger behøver nemlig ikke å betale formuesskatt. Utenlandske eiere kan være fint å ha, men det er også viktig at vi beholder lokale, private norske eiere. Derfor må formuesskatten på næringskapital avvikles.

Innlegget var publisert i Dagsavisen 14. mai 2020.

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS