Moria-effekten
Millioner av flyktninger fra Afrika blir neglisjert når nesten alt av mediefokus er på de rundt 20 000 flyktningene i Moria-leiren i Hellas – som ikke engang er den største flyktningkrisen i Europa, skriver Mats Kirkebirkeland.
Publisert: 16. juni 2020
Hvert år kommer Flyktninghjelpen med en liste over de ti mest neglisjerte flyktningkrisene i verden. Listen baserer seg på tre kriterier: Mangelen på politisk vilje til å beskytte sivile og finne politiske løsninger på konflikten, mangelen på mediedekning og mangelen på humanitær pengestøtte.
Årets liste er ekstra aktuell ettersom debatten om hvor mange flyktninger Norge (eventuelt) skal hente fra Moria-leiren, har pågått i hele år. Store deler av den politiske uenigheten har også handlet om hvordan man mest effektivt kan hjelpe mennesker på flukt verden over.
Nå ville flyktningkrisen i Moria uansett ikke vært kvalifisert til å komme på denne listen, i og med at bare flyktningkriser der mer enn 200 000 mennesker er på flukt, er med (totalt 41 er med). Ifølge Flyktninghjelpen er det litt over 50 000 flyktninger totalt i Hellas.
Til sammenligning er det 800 000 flyktninger i Kamerun, landet som troner øverst på listen over de 10 mest neglisjerte flyktningkrisene. I Kamerun er det i tillegg nesten fire millioner mennesker som har behov for nødhjelp.
Det neste landet på listen er DR Kongo, med 4,5 millioner flyktninger, og hvor 13,1 millioner mennesker har behov for nødhjelp. Deretter kommer Burkina Faso, som har opplevd en femdobling av antall flyktninger på under ett år. En halv million flyktningerbefinner seg nå i det afrikanske landet.
Og slik fortsetter listen. Av de 10 mest neglisjerte flyktningkrisene i verden, befinner ni seg på det afrikanske kontinentet. Unntaket er det sosialistiske paradiset Venezuela, hvor fire millioner mennesker har forlatt sitt hjem siden 2015.
Flyktningkrisen i Moria, som er nevnt opp mot 1500 ganger i landets papiraviser hittil i 2020 (basert på søk på «Moria» hos Retriever), er ikke engang den største flyktningkrisen i Europa.
Siden 2014 har konflikten i Ukraina påvirket 5,2 millioner mennesker, hvor 800 000 er permanente flyktninger. Hele 3,5 millioner mennesker har behov for nødhjelp.
Og gjett hvilket land som har bidratt mest til å avhjelpe den største flyktningkrisen på europeisk jord?
Polen, som har blitt massivt kritisert for å ikke bidra til og blokkere EU-løsninger til den europeiske flyktningkrisen, hadde i 2019 tatt imot to millioner ukrainske migranter og flyktninger siden konflikten startet i 2014.
Til sammenligning bor det nesten 240 000 personer totalt med flyktningbakgrunn i Norge per 1. januar 2020.
Hvorvidt disse neglisjerte flyktningkrisene hadde fått mer oppmerksomhet i den norske offentligheten om det ikke var for Moria, er uvisst.
Det er ikke tvil om at en flyktningkrise på greske strender, der millioner av nordmenn har feriert, blir symbolsk for mange av oss. At den greske grensen de facto også er Norges grense, og dermed medfører et ekstra moralsk (kanskje også juridisk) ansvar, er også viktig å påpeke.
Men likevel kan man stille kritiske spørsmål om hvordan de asylliberale regjerings- og opposisjonspartiene har prioritert sin oppmerksomhet og politiske kapital.
I alle de 10 neglisjerte flyktningkrisene var det en forverring av situasjonen i løpet av 2019, og behovet for penger til å møte de humanitære behovene er stort.
Et av Flyktninghjelpens råd til «De som donerer penger», er å gi «humanitær hjelp etter behov og ikke geopolitiske interesser eller oppmerksomhet.»
Dette er et meget godt råd.
Så pass godt er rådet at kanskje også Flyktninghjelpen burde ha lyttet til seg selv når organisasjonen tidligere i mai ba Norge om å hente 750 flyktninger fra Hellas?
Innlegget er publisert hos Minerva 10.6.20.
Relatert
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Mistenkeliggjørende innvandringsdebatt
Er EUs tollunion alene, noe for Norge?
Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.
Europa bygger høyere murer
Norske produsenter tjener på EUs tiltak
