Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Næringslivets immunforsvar

Det er uklart hva Molden og Clausen mener bør gjøres med næringspolitikken, skriver Steinar Juel i Aftenposten.

Steinar Juel

Publisert: 8. august 2020

«Koronapandemien har gjort utfordringene i næringspolitikken synligere», skriver Lars Hovdan Molden og Tommy Høyvarde Clausen ved Nord universitetet i en kronikk i Aftenposten 28. juli, uten at de greier å forklare hvordan.

De drøfter bedrifters motstandsdyktighet mot makrosjokk som covid-19-pandemien sammen med bedrifters evne til å håndtere strukturelle endringer knyttet til teknologi og miljø.For en bedrift er det stor forskjell på å motstå makrosjokk, for eksempel knyttet til en pandemi, og å tilpasse seg den teknologiske utviklingen eller klimaendringene. Det siste krever evne til dynamiske tilpasninger og innovasjon, mens det første primært krever at bedriftene har kapitalreserver.

Det er uklart hva Molden og Clausen mener bør gjøres med næringspolitikken. De viser til utenlandske akademikere som mener at staten bør få en større rolle i økonomien, men er uklare om hvorvidt de selv mener det. De peker på tre områder hvor en aktiv stat bør ha en rolle: Oppdatere kunnskapsnivået i bedriftene, tilrettelegge for mer eksperimentering og åpen innovasjon.

Dette høres fint ut, men skal staten ha en masterplan for dette? Tilpassede kurs for ansatte og statlige virkemidler som støtter innovasjon, er nyttig. Slike statlige virkemidler har vi i dag, og Molden og Clausen er ikke konkrete på hva de vil endre.

Omstillinger drives av konkurranse, av at bedrifter griper nye muligheter. Statlige virkemidler kan understøtte, men ikke erstatte, dette. Det er vanskelig å se at koronapandemien har gitt ny erkjennelse om dette.

Innlegget var publisert i Aftenpostens «Kort sagt» 6. august 2020.

Publisert: 13. januar 2023
Næringspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Lysbære, lyspære som knuser, problem, innovasjon, gründere
Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
istockphoto.com Produktivitet
Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo