Klima og miljø

Næringspolitikk: Diffuse svar

Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene uten at det innføres et system hvor forurenser betaler.

Steinar Juel

Publisert: 22. juli 2021

I et innlegg i Dagbladet om regjeringens klimapolitikk 13. juli, siterer Hilde Nagell i Agenda fra en kronikk jeg hadde i Bergens Tidende 4. juli om at det synes å blåse en vind over landet «hvor det virker som at man er mer opptatt av å peke ut hva norsk næringsliv skal produsere, enn av å nå klimamålene på mest mulig effektiv måte». Hun mener det er feil. «En mer retningsgivende næringspolitikk dreier seg ikke om å peke ut spesielle næringer. Det dreier seg heller ikke om å satse på en spesiell teknologi.»

Det er flott hvis Agenda nå mener dette. Samtidig er det høyst uklart hva Nagell mener med «retningsgivende næringspolitikk», angi «samfunnsoppdrag» eller «missions» som så det offentlige, bedrifter og sivilsamfunnet skal jobbe sammen om å nå. Nagell mener det ikke går an å basere seg på at markedet skal ordne opp. Da ville markedet ha ordnet dette for lenge siden, skriver hun.

Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene uten at det innføres et system hvor forurenser betaler. Dette er et virkemiddel som spiller på markedet, og som er kjernen i planen «Fit for 55» som EU-kommisjonen lanserte 14. juli. Hovedelementet i planen er en styrking og utvidelse av kvotesystemet for utslipp.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa følgende ved lanseringen: «CO2 må ha en kostnad for å stimulere rene teknologier. Det er et markedsbasert og sosialt system. Vi vet at det virker. Det har allerede ført til reduksjon i utslippene fra industri og energiproduksjon.»

Det Kommisjonens president her sier er jeg helt enig. Det er dette jeg og mange andre mener må være hovedvirkemidlet for å nå klimamålene. CO2 prising var også kjernen i regjeringens klimamelding, men det ble vannet noe ut av flertallet på Stortinget. CO2-prising og kvotehandel er veldig konkret og effektivt i motsetning til det diffuse Nagell angir.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 20.7.21.

Relatert

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Opplysning, innovasjon og varige fremskritt

Tre viktige lærdommer fra fjorårets nobelprisvinnere i økonomi.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Steinar Juel

Må tenke nytt om postbudene

Postbudene er en ressurs og kan gjøre nytte i både beredskap og eldreomsorg. Brevombæring er det eneste regjeringen har for øye i forslaget til ny postlov.

Offentlig eierskapPolitikk og samfunn

Kjetil Wiedswang

Jernslaget dagen derpå

EUs tiltak for å beskytte egne produsenter av ferrolegering kan få større politisk enn økonomisk virkning.

EU og EØS

Lars Peder Nordbakken

Ja, minister. Vi må tilrettelegge bedre for innovative vekstgründere. 

Det har ikke manglet på gode intensjoner og  velmente offentlige tiltak for å hjelpe frem flere gründere i Norge. 

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Landbruket i Norge trenger en reform

Anders Nordstad mener, i et svar til meg 25.9., at jeg kommer med usannheter om Norges landbruk og matvareprisene. Han er likevel enig med meg i at Norge trenger et matsystem som er fremtidsrettet. 

Økonomi og velferdEU og EØSNæringspolitikk