Renten og de rikeste
Det er ikke slik at skjevere fordeling kan forklare økningen i spareraten. Globalt er det ikke slik at fordelingen er blitt skjevere. Den er, tvert imot, blitt jevnere.
Publisert: 10. september 2021
Tiril Halvorsen har en kommentar i Agenda Magasin om lave renter og ulikhet. Kjerneargumentet synes å være at sparingen i verden er høy fordi det er for mange for rike mennesker. Konklusjonen er at renten er lav, fordi de rike er blitt rikere, i stedet for det motsatte (som er riktig): De rike er blitt rikere på lave renter.
Halvorsen skriver:
«Den viktigste forklaringen, som høyresiden overser, er at den høye sparingen er et resultat av at noen er så rike at de ikke klarer å bruke nok av pengene sine. Høyt luksusforbruk er ikke nok, og aksjer og kunst blir en enkel utvei “å bli kvitt pengene på”. Den høye spareraten blant verdens rike pumper opp prisene på aksjer og sender rentene i gulvet. Dette gjør de rike rikere, men tapper økonomien for penger.»
Det er ikke slik at skjevere fordeling kan forklare økningen i spareraten.
Dette bygger i beste fall på en misforståelse.
Det er ikke slik at skjevere fordeling kan forklare økningen i spareraten. De lave rentene er et globalt fenomen som Norge i stor grad importerer fra utlandet. Globalt er det ikke slik at fordelingen er blitt skjevere. Den er, tvert imot, blitt jevnere. Det er i fremvoksende land sparingen har økt, mens den har ligget ganske stabil i vår del av verden. Det illustreres godt i en figur i Working paper 2020-9 fra US Congress Budget Office (CBO). Figuren en gjengitt i Civita-notat nr. 4-2021, hvor de lave rentene drøftes.
Det er riktig at skjevere inntektsfordeling kan bidra til høyere sparing, men det kan på ingen måte forklare den enorme økningen i den finansielle sparingen som verden har sett siden årtusenskiftet. Det er heller ikke riktig, som Halvorsen påstår i artikkelen, at lavere renter bidrar til høyere formuer hovedsakelig på grunn av effekten på adferden til den enkelte.
Den aller viktigste mekanismen er at lavere renter, spesielt langsiktige renter, bidrar til at verdipapirer som aksjer og obligasjoner blir mer verdt (kursgevinster), fordi nåverdien av fremtidige inntektsstrømmer øker. Boligprisene øker av tilsvarende årsaker. En bolig blir mer verdt når kostnadene ved å eie den, i form av fremtidige renteutgifter, faller.
Det skal ikke så veldig mye innsikt i norsk økonomi til for å fatte at den økningen i boligformuer som følger av lavere renter er veldig mye større enn effekten på sparingen av skjevere inntektsfordeling. Det samme gjelder i stor grad for kursgevinstene i aksjemarkedet. Oppgangen i aksjemarkedene er også et globalt fenomen.
At lavere renter, globalt sett først og fremst langsiktige renter, fører til høyere formuer for de som har eiendeler i aksje- og boligmarkedet, og dermed skjevere formuesfordeling, er ikke en unnskyldning. Det er et faktum.
Innlegget var publisert i Agenda Magasin 8. september 2021.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
