Skatter skaper ikke verdier
Pletten syns at det er et problem at de store næringsvirksomhetene i Norge har blitt mer verdt. Hun nevner ikke med ett ord at dette dreier seg om hundretusener av arbeidsplasser.
Publisert: 3. oktober 2021
I en kommentar i Aftenposten 29.9. skriver Christina Pletten om «festen i pengebingen» og de «ultrarike». Hun ser, i likhet med mange andre, problemer med økt ulikhet.
Debatten er viktig, men den skjemmes av mange unyanserte innlegg. Plettens innlegg er dessverre intet unntak.
Pletten syns at det er et problem at de store næringsvirksomhetene i Norge har blitt mer verdt. Men hun skriver ingenting om hva hun ville ment, dersom næringsvirksomhetene hadde blitt mindre verdt, for eksempel som følge av et omfattende børsfall eller krakk. Hun nevner ikke med ett ord at dette dreier seg om hundretusener av arbeidsplasser.
Pletten skriver om Norge og USA om hverandre, men nevner ikke at ulikheten både i formue og inntekt er vesentlig lavere i Norge enn i USA. Hun nevner heller ikke at mesteparten av formuen i Norge er felles og kommer alle til gode, mens hele den amerikanske formuen er privat. Det offentlige eier godt over 60 prosent av formuen i Norge, og hver femte krone på statsbudsjettet kommer fra Oljefondet.
Pletten er tydeligvis tilhenger av økt formuesskatt og viser til en artikkel i Dagens Næringsliv, der Terje Erikstad skrev at «den totale beskatningen av formuen til nordmenn (..) er mye lavere enn i de fleste andre rike land». Pletten siterer ikke svaret fra min kollega Mathilde Fasting, som forklarer hvorfor: Hus og hytter beskattes lavt, mens næringsformuer beskattes høyt.
Aftenpostens kommentator siterer også meg, som har skrevet at «ingen er imot å betale skatt – spørsmålet er bare hva slags skattesystem vi skal ha». Dette mener hun er en «underlig påstand».
Det er i grunnen mer underlig at Pletten ikke har fått med seg at debatten om formuesskatten er en debatt om skattesystem. Norske styringspolitikere har vært kloke og villige til å inngå brede kompromisser om skattesystemet. De gjorde det i 1992, og de gjorde det igjen i 2005 og delvis i 2014. Vi har derfor et mye bedre skattesystem enn de fleste andre land i verden.
Men dette betyr ikke at systemet er perfekt, at man er enig om alt, eller at det ikke oppstår nye spørsmål man må ta stilling til. Formuesskatten er en skatteart som det fortsatt står strid om.
Det er et faktum at mange av dem som mener at formuesskatten på næringskapital rammer norskeide bedrifter urimelig hardt, samtidig har tatt til orde for at andre skatter kan økes i stedet. Det kan for eksempel være økt selskapsskatt, økt skatt på den private delen av formuen eller innføring av en nasjonal eiendomsskatt.
Pletten mener at debatten som fulgte i kjølvannet av Gustav Witzøes utspill om formuesskatten, var interessant. Det syns jeg også. Den viste at det er blitt umulig for folk med store næringsformuer å delta i slike debatter, hvis de mener at formuesskatten er skadelig for bedriftene. Rødt og SVs retorikk om «profitører» og «baroner» som får «alt de peker på», og bare kan forlate landet, fordi vi ikke trenger dem, har sømløst glidd inn i det politiske språket, og det er ingen som lenger protesterer.
Jeg syns dette det er synd.
En formuesøkning betyr også at næringslivet går bra, og at vi har flere solide bedrifter og grunnlag for flere arbeidsplasser enn vi ellers ville hatt.
Kronikken var publisert i Aftenposten 1. oktober 2021.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
