Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Oslo
Demokrati

Valgdeltakelsen i Oslo

Oslo er ikke så klassedelt som en del på venstresiden tror, skriver Marius Doksheim i Klassekampen. Om alle bydelene i Oslo hadde samme valgdeltakelse, ville de borgerlige fortsatt vært størst – 53 prosent ville stemt Høyre, FrP, Venstre eller KrF, mens 44 prosent ville stemt Ap, Rødt eller SV.

Marius Doksheim

Publisert: 19. september 2011

Av Marius Doksheim, rådgiver i Civita.

Grunnen til at høyresiden gang på gang blir gjenvalgt i Oslo, er at byen er ekstremt klassedelt. Høyre og FrP får et flertall av stemmene i Oslo Vest, der valgdeltakelsen er høy. Venstresiden er populære i øst, men de som bor der er langt dårligere til faktisk å stemme, og dermed gjør disse forskjellene at høyresiden seirer. Slike analyser er populære på deler av venstresiden, og er blitt antydet i flere kommentarer om hvorfor valget gikk som det gikk.

Men analysene er ikke riktige. Om alle bydelene i Oslo hadde samme valgdeltakelse, ville de borgerlige fortsatt vært størst – 53 prosent ville stemt Høyre, FrP, Venstre eller KrF, mens 44 prosent ville stemt Ap, Rødt eller SV (mens 2,4 prosent ville stemt blokkuavhengige De Grønne). Dagens valgdeltakelse gjorde at Høyre nå fikk 35,8 prosent av stemmene, mot Arbeiderpartiets 33,2 prosent. Om flere hadde stemt – slik at valgdeltakelsen alle steder var 80 prosent, for eksempel, ville Høyre bare gått tilbake 0,8 prosentpoeng, mens Arbeiderpartiet ville gått frem 0,6 prosentpoeng. SV og Rødt ville fått samme oppslutning som nå. Den viktigste forskjellen om andelen økte, ville vært at FrP ville vokst litt på bekostning av Venstre. Høyre ville fortsatt vært det største partiet i hovedstaden. Selv om befolkningen i bydelene der Ap i dag er størst, skulle øke deltakelsen til 80 prosent, mens bydelene der Høyre er størst reduserte sin deltakelse til 60 prosent, ville de borgerlige vært klart størst, selv om Ap da ville blitt én prosent større enn Høyre.

Nå kan det selvsagt hende at alle de som ikke stemmer, ville stemt sosialistisk om de kom seg opp av sofaen. Men det virker ikke spesielt sannsynlig. Grunnen, som også er grunnen til at venstresiden ikke ville gjort det spesielt mye bedre om deltakelsen økte, er at Oslo ikke er så klassedelt som en del på venstresiden tror.

Riktignok er høyresiden størst i vest, og venstresiden størst i øst. Samtidig gjør Høyre det bedre i alle bydeler enn de gjorde i landet totalt sett ved forrige valg. På Sagene og Stovner, ”tjukkeste” østkant, er det 25 prosent som stemmer Høyre.

Dette kan tyde på at venstresidens skremsler om ”den delte byen” finner liten støtte i befolkningen. Man ser skoler som går bra og skoler som gjør det dårligere, ikke ”østkantskoler” og ”vestkantskoler”. Man ser helseutfordringer som må løses, ikke at ”levealderen i Oslo Vest er i snitt 10 år høyere enn i Oslo Øst,” slik en SV-politiker feilaktig hevdet. Oslo er en by som står sammen om utfordringene, ikke en delt by. Skal venstresiden ta tilbake makten, er det denne retorikken og politikken som må endres.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 17. september 2011.

Publisert: 28. oktober 2024
Oslo Valg
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
gravid abort
Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 
Bioteknologi og etikkEU og EØS
Hugo Chavez, Caracas, Venezuela, Latin-Amerika
Eirik Løkke

Fem punkter om Venezuela

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
Donald Trump
Eirik Løkke

Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.
DemokratiUSA
Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  
Institusjoner og forvaltningRettsstat

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo