Næringsliv

Aksjonærmodellen og fritaksmetoden – og det Erikstad ikke nevner

Terje Erikstad kunne nevnt i sin kommentar om aksjonærmodellen og fritaksmetoden at det norske skattesystemet legger opp til at mennesker som driver næringsvirksomhet og investerer i næringsvirksomhet, skal plassere pengene sine i aksjeselskaper, ikke ta dem ut og bruke dem privat.

Kristin Clemet

Mathilde Fasting

Publisert: 7. januar 2022

Kommentator Terje Erikstad omtaler aksjonærmodellen som «skattefordelen som er forbeholdt de aller rikeste» i DN 4. januar. Erikstad baserer sin kommentar på SSBs nye rapport om ulikhet, som inkluderer personlige eieres andel av tilbakeholdt overskudd i private selskaper.

Erikstad mener det er fascinerende at vi omtaler disse inntektene som innelåst. Han mener at store kapitaleiere kan la pengene være i selskapene, i stedet for å ta dem ut og betale utbytteskatt.

Det henger i luften i hans kommentar at dette ikke er bra, og at aksjonærmodellen bidrar til at privatpersoner som eier holdingselskaper, ikke betaler skatt.

Det Erikstad kunne nevnt i en slik kommentar om aksjonærmodellen og fritaksmetoden, er at det norske skattesystemet legger opp til at mennesker som driver næringsvirksomhet og investerer i næringsvirksomhet, skal plassere pengene sine i aksjeselskaper, ikke ta dem ut og bruke dem privat.

Tanken er at ny virksomhet, nye ansettelser, innovasjon og verdiskaping skjer gjennom aksjeselskaper, og at oppbygging av egenkapital kan gjøre aksjeselskapet mer solid og bidra til nødvendig omstilling.

Tidligere, det vil si før 2006, hadde Norge delingsmodeller og mer kompliserte regler for å hindre uheldige skattetilpasninger. I dag er den modellen fjernet. De som eier aksjeselskaper, og arbeider der, skatter som alle andre av den lønnen de tar ut. Velger de i tillegg å ta ut utbytte, betaler de nå 35,2 prosent skatt av dette.

I tillegg betales det 22 prosent skatt av alle overskudd i underliggende selskaper, og ved interne selskapsgevinster trekkes latent skatt fra. Aksjonærmodellen og fritaksmetoden sørger for at det ikke dobbeltbeskattes.

Til sist kunne Erikstad nevnt at dette systemet er gjengs i hele Europa. Modellen ble innført i Norge også fordi vi måtte tilpasse oss EØS-regler om utbyttebeskatning.

Innlegget var publisert i DN 6. januar 2022.

Mer om skatt

Mathilde Fasting

Frischsenteret og NMBUs analyse av formuesskatt

Dette notatet diskuterer Frischsenteret og NBMUs analyse av effektene av formuesskatt, ser på metoden og utformingen av analysen som er gjort, og kommenterer uklarheter eller svakheter. Notatet har også med relevante forhold vedrørende formuesskatten som ikke diskuteres i analysen.

FormuesskattNæringspolitikkSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt og samfunnsbidrag

Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Hva er skatt?

Denne pamfletten, skrevet av Mathilde Fasting, går gjennom de viktigste skattene og avgiftene vi har, og ser kort på den historiske utviklingen bak dagens skattesystem. 

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skattejurist Bettina Banoun om norsk beskatning av aksjonærer og bedrifter

Er det riktig å beskatte norske aksjonærer hardere enn utlendinger? Hvordan har skattleggingen av norske eiere og bedrifter utviklet seg? Hør ny episode av Liberal halvtime med skattejurist i Wiersholm, Bettina Banoun.

FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Skatter skaper ikke verdier

Pletten syns at det er et problem at de store næringsvirksomhetene i Norge har blitt mer verdt. Hun nevner ikke med ett ord at dette dreier seg om hundretusener av arbeidsplasser.

Økonomi og velferd

Mathilde Fasting

Norge beskatter næringsformuer høyt

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften».

FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Forskning fortjener debatt

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».

Politikk og samfunnUlikhet

Kristin ClemetMathilde Fasting

Fag og politikk i ulikhetsdebatten

er kommentator Bård Bjerkholt at vi må skille mellom fag og politikk i ulikhetsdebatten. 2

Ulikhet

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS