Handel

Marked eller plandirektorat?

Professor Erling Moxnes mener tydeligvis at et sentralt organ vil være bedre til å beregne hva fyllingsgraden i vannmagasinene bør være, enn mange aktører når de gjør det ut fra prissignalene i et marked.

Steinar Juel

Publisert: 21. januar 2022

Erling Moxnes, professor i systemdynamikk, skisserte i en kronikk 15. januar fem tiltak for å reformere kraftmarkedet. Han mener det kun bør være én kraftleverandør, og at det bør innføres en ressursskatt som skal variere og gi incitamenter til å ha fulle vannmagasiner når vi trenger det mest.

Moxnes’ tre øvrige forslag dreier seg om utformingen av nettleie, kompensasjon ved høye priser og jevn betaling.

Moxnes mener tydeligvis at et sentralt organ vil være bedre til å beregne hva fyllingsgraden bør være, enn mange aktører når de gjør det ut fra prissignalene i et marked. All erfaring tilsier at effektive markeder er langt mer bedre til å finne frem til optimale tilpasninger enn et sentralt planorgan.

Moxnes har ikke noe belegg for at hans sentrale modell vil gi «riktigere» fyllingsgrader enn markedssystemet vi nå har hatt i nær 30 år. Kraftverkene har i dag incentiver til å ha fulle magasiner i forkant av vinteren, fordi prisene da er høyest. Samtidig har de sterke incitamenter til å ikke ha fulle magasiner før høstregnet setter inn. Har de det, vil den nedbøren som da kommer ha null verdi, den må slippes ut.

Etter kraftig tilsig til magasinene om våren, er det normalt en effektiv tilpasning å redusere fyllingsgraden om sommeren, ved å eksportere kraft, slik at magasinene kan ta imot høstregnet.

Det er slike tilpasninger kraftprodusentene gjør hele tiden, men de handler under stor usikkerhet. Nedbøren kan variere mye fra år til år, det samme kan temperaturene. Treffsikre langtidsværvarsler er hovedproblem, noe Moxnes’ modell ikke på noen måte vil avhjelpe.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 18. januar 2022.

Mer om kraftmarkedet

Mathilde Fasting

Sondre Hansmark om kraftpriser, strømmarkeder og fornybar energi

Sondre Hansmark mener at det er bra med strømkabler og et internasjonalt marked for strøm. De høye strømprisene fører til at fornybar energi blir mer lønnsom.

IdeerKlima og miljø

Gard Løken Frøvoll

Kraft er en edel vare

Gard Løken Frøvoll svarer Ove Vanebok om kraft og karbonpriser.

HandelØkonomi og velferdKlima og miljø

Sondre Hansmark

Kraftig kortslutning, Marsdal

Magnus Marsdal synes å tro at man løser dagens strømkrise ved å skru klokken tilbake til en tid der kraften var styrt ineffektivt og planøkonomisk. Det er en kortslutning på så mange måter.

Økonomi og velferdKlima og miljø

Sondre Hansmark

Frykt og avsky i kraftmarkedet

Marsdals drøm om drastisk lavere kraftpriser henger ikke sammen med norske klimamål. Løsningen er ikke å skrote et kraftmarked som gir lavere utslipp og forsyningssikkerhet, men det er å kompensere folk. Det gjøres ved å gi hjelp til de menneskene som sliter med strømregningen akkurat nå og å bygge ut mer fornybar energi.  

Klima og miljø

Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.

Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Skjev kraftgevinst

Både kostnadene og gevinsten av økte kraftpriser er svært skjeve. Dersom dagens kraftsystem skal være bærekraftig ved høyere priser, er denne skjevheten nødt til å bli mer rettferdig.

Offentlig eierskapØkonomi og velferd

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS