Au pair-ordningen burde ikke skrotes. Den burde brukes mer.
Regjeringens høringsnotat kan ikke imponere noen.
Publisert: 30. mars 2023
På helseminister Ingvild Kjerkols CV står det at hun var au pair i Frankrike midt på 1990-tallet. Hun kaller det «arbeidserfaring».
LO-lederen mener at hun var en slave.
Regjeringen vil nå avvikle «vestkantslaveriet» og har lagt frem et høringsnotat som ikke kan imponere noen.
Den er et kroneksempel på norsk selvgodhet, der vi, som ikke lenger har bruk for ordningen, avvikler den for å stille oss selv i et tilsynelatende godt lys.
Den gangen Kjerkol var au pair, var hun ikke alene. Mange norske (mest) jenter på hennes alder har fått oppleve å reise til et annet land, lære et nytt språk og oppleve noe de ellers ikke ville hatt muligheten til å oppleve.
Eva Joly er kanskje det mest berømte eksemplet. Hun dro fra Grünerløkka til Frankrike for å være au pair. De fleste reiser hjem igjen, men Eva Joly ble i Frankrike og gjorde en imponerende karriere som jurist, dommer og etter hvert politiker.
Nå er Norge og nordmenn blitt så rike at ungdommen ikke trenger au pair-ordningen for å reise ut. Så nå har debatten vendt seg mot dem som kommer til oss.
Er de egentlig slaver som blir grovt utnyttet av kyniske vestkantfamilier?
Foregår det egentlig noen «kulturutveksling», slik det presumtivt må ha gjort da Ingvild Kjerkol dro til Frankrike?
Og hva er egentlig kulturutveksling når det kommer til stykket?
Kontraktene som au pair’ene får, er både gode og godt regulert. Påstanden om at de er «slaver» eller blir utnyttet, kan ikke dokumenteres.
Selvsagt fins det noen tilfeller, der au pair’er er dårlig behandlet. Også i LO og Arbeiderpartiet har det vært opp til flere tilfeller av dårlig – for ikke å si elendig – arbeidsmiljø. Men ifølge høringsnotatet er det forsvinnende få tilfeller av vertsfamilier som har blitt utestengt fra ordningen, fordi den er misbrukt.
Departementet «kan ikke se at det har noen hensikt» eventuelt å forsøke å forbedre ordningen ytterligere. Det er nok kodeord for å si at departementet (les: regjeringen) mangler argumenter, og at regjeringen har bestemt seg. Ordningen skal skrotes, uansett.
Men egentlig burde ordningen utvides, og den kan også endres, slik min kollega Mathilde Fasting har foreslått.
Politikerne ønsker at vi både skal jobbe mer og få flere barn, og at flere kvinner skal bli ledere. Det er ikke alltid så enkelt å få til, og for noen kan det være en god løsning å ha en au pair.
Men vi får også et stigende antall eldre.
Mange av dem ønsker å bo hjemme så lenge så mulig, og det ønsker også staten at de skal gjøre, fordi det er billigst.
Men gradvis trenger de gamle mer hjelp, og noen trenger også litt selskap.
Det kan være hjelp til å handle og støvsuge, ta på tøfler eller smøre en brødskive – eller til å høre litt på det den gamle har å si, se på TV sammen eller snakke sammen.
Mange eldre har mer plass enn de selv behøver, så kanskje kunne de ha fått den hjelpen og det selskapet de trenger, med en au pair?
Muligheten for kulturutveksling vil kanskje være enda større sammen med gamle mennesker med god tid enn den er med travle småbarnsforeldre i full jobb.
I noen land er det mye arbeidskraft og mangel på arbeid. Forhåpentligvis er det en situasjon som gradvis vil endre seg.
Men så lenge landene er i en slik situasjon, slik også Øst-Europa var for noen år siden, kan det være et gode at noen kan reise til et annet land, få et arbeid og tjene litt penger.
Au pair-ordningen er en spesiell konstruksjon og tradisjon som fungerer bra for mange. Dersom den skrotes, er det vel mer sannsynlig at vertsfamiliene kan dekke sitt behov på en annen måte enn at de som kommer som au pairer, kan gjøre det. Filippinske jenter vil ikke uten videre kunne komme hit som arbeidsinnvandrere, men de vil nok fortsette med å reise til Danmark.
I denne saken er regjeringen, som LO-lederen, drevet av ideologi og fordommer mot at folk har hjelp i hjemmet. Jeg har skrevet om fenomenet før.
Det er synd, for kanskje kunne vi ha gått en helt annen vei – til beste for alle parter.
Mer fra bloggen
Pleier norske politikere å lyve?
Burde du ha snakket mer om skolepolitikken, Guri Melby?
Høyre og FrP må ut av dødvannet
Fri oss fra politisk yatzy
Norsk politikk
Sylvi Listhaug, statsministerkandidaten og limet
