Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
istockphoto.com
Institusjoner og forvaltning

Kommunesammenslåing er uproblematisk

Sammenslåtte kommuner faller i god jord hos dem som bor der. Det burde gi grobunn for at vi kan få større og færre kommuner i Norge på sikt.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 21. juni 2023

Kommuner som nylig har blitt slått sammen fungerer bedre enn de gjorde tidligere. Det er i hvert fall konklusjonen fra den årlige lokalpolitikerundersøkelsen utført av Kommunal rapport. Den nye kommunen fungerer godt eller svært godt, svarer flertallet av de spurte politikerne. Kun 17 prosent mener kommunen fungerer dårlig eller svært dårlig. Tallene er basert på svar fra 434 politikerne som oppgir at de bor i en sammenslått kommune.

Og det er mer som er interessant i undersøkelsen. Flertallet av de spurte mener også at vi burde ha færre kommuner i Norge, og kun 26 prosent av dem mener deres egen kommune ikke burde slås sammen med andre kommuner. 

Kommunesammenslåing, særlig under tvang, har vært upopulært. Kanskje det vokser på folk over tid, når man først opplever oppsiden?

Flertall av kommunepolitikere fornøyd med den sammenslåtte kommunen sin

Dette gir grobunn for at vi kan følge generalistkommuneutvalgets hovedanbefaling: å ha færre og større kommuner. Anbefalingen om å slå sammen flere kommuner, er ikke så overraskende, dersom man kjenner til bakgrunnen for kommunereformen. Større enheter, som gir større fagmiljøer, økt kompetanse og økte ressurser, styrker kommunene. Det er nok det de spurte politikerne nå ser fordelen ved.

En av dem som setter pris på «nykommunen» er en Senterparti-ordfører som var motstander av sammenslåing. Nå er han motstander av en eventuell oppløsning. Han ser mange fordeler ved å ha en større kommune, blant annet at det ikke er samme behov for å samarbeide med andre kommuner. Han mener riktignok at en større kommune også har noen nedsider, men det er ikke til å komme unna. 

De fleste kommunene er fortsatt langt mindre enn det generalistkommuneutvalget anbefaler. Utvalget konkluderte med at norske generalistkommuner bør ha minst 15-20.000 innbyggere. Dette henger naturligvis sammen med at kommunene skal være generalistkommuner. 

En fryst kommunestruktur ødelegger for at alle kommuner skal evne å levere samme tjenester til alle. Det blir heller masse interkommunalt samarbeid, noe som svekker det lokale selvstyret. 

Hvis en kommune allerede samarbeider med sine naboer om mange av sine lovpålagte oppgaver, som jo er tilfellet for nesten alle norske kommuner: Hvorfor ikke bare slå seg sammen? Motstandere av større kommuner burde i så fall se på alternativer til generalistkommunene. Det er det påfallende lav interesse for.

Innlegget er publisert i Nationen 19.6.2023.

Publisert: 21. juni 2023
Kommunesammenslåing
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Susanne Haaland

Vilkårlig om kommunene etterfølger loven

Innbyggerens rettssikkerhet avhenger av hvor man bor. Men en rettsstat kan ikke akseptere at lovens rekkevidde varierer med geografi.
Institusjoner og forvaltningRettsstatDemokrati og rettigheter
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug blir statsminister

Toneangivende aktører vil ikke at Frp skal bli for stort. Men de kommer til å løfte Listhaug inn i statsministerboligen.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Får vi et nytt politisk landskap?

Er det noe som kan forene de borgerlige partiene igjen, eller går det mot en skilsmisse før valget i 2029?
Norsk politikkPolitikk og samfunn
krf ulstein
Lars Kolbeinstveit

Høyre kan lære av Kristelig Folkeparti

KrF har de siste årene fremstått som en moderne organisasjon.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
krf
Skjalg Stokke Hougen

Ulstein og KrF har gjort mye riktig

For et lite parti som Kristelig Folkeparti er det å karre seg over sperregrensen partiets fremste dyd. Et større bidrag til den borgerlige blokken finnes knapt.
Norsk politikkPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo