Regjeringen lar staten utkonkurrere private IT-bedrifter
Regjeringen lar staten utkonkurrere private IT-bedrifter. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.
Publisert: 18. mai 2016
Er du en dyktig IT-spesialist og ønsker deg en trygg jobb med god lønn hos en arbeidsgiver med vekstambisjoner? Da bør du søke jobb i et statlig direktorat.
Regjeringen hevder at den forsøker å bremse veksten i byråkratiet, at den ønsker å slippe til flere private aktører for å oppnå bedre offentlige tjenester, og at den ønsker å bidra til et konkurransedyktig næringsliv gjennom gode, offentlige innkjøp. På IKT-området gjør den det stikk motsatte.
Ansetter egne utviklere
Regjeringen sier den vil bremse veksten i byråkratiet, men etablerer et nytt direktorat for e-helse, som blant annet har som formål å «utvikle, innføre og forvalte nasjonale e-helseløsninger», i stedet for å sette dette ut i et eksisterende (og globalt) marked for IT-tjenester.
Regjeringens uttalte politikk er å bruke markedet og partnerskap med private aktører i større grad, men ingen stanser politiet i å etablere en intern IT-organisasjon som skal «utvikle egne prosjekter og dataapplikasjoner, uten å måtte gå ut i markedet», og som «tilbyr tilstrekkelig kapasitet til prosjekter og utviklingsoppgaver».
Regjeringen ønsker å styrke IKT-næringen gjennom gode offentlige anskaffelser, men lar samtidig den statlige etaten NAV gå hardt inn i konkurransen mot de private aktørene for å rekruttere «de beste IT-hodene i landet».
Staten har ingen fortrinn
Problemet er ikke noen flere byråkrater med IT-kompetanse. Tvert imot, å ansette folk med peiling på teknologi, og ikke minst strategisk forståelse av IT, er både riktig og helt nødvendig. Problemet oppstår når staten bestemmer seg for selv å bli en programvareutvikler.
Staten har ingen spesielle fortrinn i å utvikle programvare selv. Den hverken kan eller bør ha risikoviljen som trengs for å utvikle helt nye konsepter. Og når den først har ansatt mange mennesker med kompetansen som trengs for å utvikle dagens løsninger, gir den samtidig opp muligheten for raskt å skifte ut kompetansen når nye teknologier og metoder tar over. Hvis du ansetter noen, særlig i statlig sektor, er det mye vanskeligere å bytte dem ut ved behov, enn hvis du har leid inn noen til å gjøre jobben.
Et annet problem er at ledelsens oppmerksomhet flyttes fra det strategiske nivået til det operative. Statlige ledere burde tenke på hvordan teknologi skal løse innbyggernes behov på sikt, og ikke bruke kreftene på å bli en god IT-bedrift.
Beslaglegger ressurser
Den største faren ved å bygge opp staten som IT-aktør, er allikevel at ressurser og kompetanse flyttes fra en produktiv sektor med stort vekst— og eksportpotensial, til offentlig sektor – hvor man er opptatt av å løse akkurat sitt eget, helt spesielle og unike problem, og der verdiskaping er underordnet.
Kanskje er IT-næringen et av svarene på hva vi kan leve av etter oljen. Nettopp derfor bør Regjeringen umiddelbart drepe iveren i statlige virksomheter etter å ansette egne programvareutviklere.
Innlegget var publisert i Aftenposten tirsdag 17. mai 2016.
Relatert
Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme
Vilkårlig om kommunene etterfølger loven
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Finnes det en bærekraftig innvandringspolitikk?
EØS og et ‘rent internt forhold’ – et eksempel
EØS-avtalen er en avtale mellom EU-statene, EU selv og tre av EFTA-statene. Den binder avtalepartene, men også medlemsstatenes borgere og foretak har rettigheter og plikter etter avtalen. En rettstvist må imidlertid ha et grenseoverskridende aspekt før EØS-reglene får virkning. Bemanningsforetaks virksomhet i Norge kan illustrere forholdet.